Tegn på at kua nærmer seg kalving (12-24 timer før)

De viktigste tegnene som endres nær kalving er kjønnslepper som svulmer opp, oppmykning av bekkensener og jurutvikling. Eldre kyr setter gjerne jur nærmere kalving, men endring i kjønnslepper og sener kan skje over lengre tid sammenlignet med kviger.

Siste 1–2 døgnet før kalving er spesielt viktig da dette trolig er den riktigste tida å ta mordyret ut av flokken og til kalvingsbingen. Bekkensenene er faste og plane som takflater hos ikke drektige kyr der man kan tenke seg at toppen på taket tilsvarer ryggraden og senene går fra ryggrad og ut til hoftebein. Senene mykner gradvis i siste del av drektigheten, og de siste 12–24 timer før kalving mykner de mye noe som regnes som det sikreste tegnet på at kalving er nært forestående. Helt inn mot kalving kan man legge hånden langs ryggraden der det tidligere var et ”tak” etter senene. Å kjenne dette krever trening. Viktig at man følger den enkelte kua da grad og tid for oppmykning skjer individuelt. I tillegg er feite kyr svært vanskelige å vurdere. Jeg har selv tatt feil når jeg har forsøkt å vurdere andres kyr som jeg kun har sjekket en gang. Den som steller og sjekker mordyrene minst hver dag, og minst to ganger daglig når man registrerer vesentlig endring, er trolig den eneste som kan identifisere kalvingstidspunktet. Når senene synker fra et stell til neste, anbefales det å ta mordyret ut til kalvingsbingen.

Jurutvikling er et annet om enn mindre pålitelig tegn. Spenene fylles med melk helt inn mot kalving mens selve juret utvikles over tid. Høgytende kyr kan imidlertid sette jur lang tid før kalving mens eldre kyr kan vente til innpå kalving med jurutvikling. Selv ammekyr med mye melk kan ha spente spener 2–3 dager eller mer før kalving, mens kyr med lite melk kan kalve uten spente spener. Så her gjelder det både å kjenne på og forstå sin egen ku.

Tegn på at kua ikke kalver normalt

Ei ku som har vist tegn til å starte fødsel (forberedelsesfasen eller stadium 1) skal vise endring og framdrift i løpet av 2 til 4 timer. Undersøkelser har funnet at kyr med kalvingsvansker skubber seg mer mot vegg, urinerer mer og skraper mer med beina mot underlaget. Kviger viser også mer skraping i tidlig stadium av kalving enn eldre kyr. I tillegg er det mistenkelig dersom kviga eller kua er urolig over lang tid uten framdrift, er rolig etter tidligere uro, går med halen ut, sparker eller viser tegn på smerte. Dette kan skyldes stillingsfeil, livmor­dreining, for stor kalv, plassmangel grunnet dårlig utviklet kvige/ku eller at normalt fødselsforløp er forstyrret og mordyret bør da undersøkes. Det viktigste er å følge med, uten å forstyrre, og se at det er utvikling i fødselen. Video av kua som skal kalve, gjerne slik at man kan følge med på mobiltelefon, kan være til stor hjelp.

Bind opp eller få medhjelper til å holde halen, vask kua baktil og hell gjerne på jodvann før du vasker deg selv og bruker hansker. Bruk ikke vanlig såpe eller grønnsåpe inn i kua. Du skal normalt ikke kjenne noen kanter eller bånd, og det skal være fri overgang mellom skjede og livmor. Kalven som kommer normalt framlengs skal ligge i ”dykkeposisjon” med begge frambein og hode tilgjengelig for å vurderes som normal stilling før man setter på ren kjetting eller tau. Er du ikke komfortabel med undersøkelsen, ring dyrlege eller annen erfaren hjelp.

Hva påvirker kalvingsforløpet

Det er vist at rase generelt og far-rase til kalven spesielt påvirker hvordan kalvingen skjer. Å velge en oksefar med dokumentert gode kalvingsegenskaper blir derfor spesielt viktig. Imidlertid er det en negativ sammenheng mellom vekstegenskaper og lette kalvinger og dette blir derfor et dilemma i kjøttproduksjon. Oksefar er angitt å være en mye viktigere faktor enn oppdrettet av kvige og ku? som kun er angitt å ha en viss effekt på kalvingsforløpet. Dette er et tankekors fordi vi spesielt på ammeku har hatt stort fokus på fôring før kalving for ikke å få for store kalver ved fødsel. Har vi overvurdert dette i forhold til betydningen av faregenskapene? Det er trolig minst like viktig å tenke på å ha ei ku som er i passe hold og god kondisjon ved kalving. Dødfødt kalv er vist å fordoble tiden kalvingen tar.

Kalvedødelighet rundt fødsel skyldes ikke bare store kalvingsproblemer. Selv når kalvingen forløper normalt er den kritisk. Forsinket kalvingsforløp og lange perioder med veer gir mindre oksygen til kalven slik at den kan bli svakfødt, få dårligere sugeevne eller andre skader.

Store forskjeller mellom dyr

Det er store forskjeller mellom dyr, men også mellom kalvingene hos ei ku, spesielt i hvordan forberedelsesfasen forløper. Det er større grad av repeterbarhet på selve kalvingen fra ei ku til ei annen. Men med noen titalls kuer å passe på, vil de fleste bønder neppe huske annet enn spesielle situasjoner. Allikevel skal vi som er veterinærer og rådgivere være klar over at bonden selv nok er den beste til å oppdage endringer og angi når kalvingen skjer fordi det er så store forskjeller mellom kyr på forberedelsene mot kalving. Brukeren selv kan følge enkeltkyr over tid og oppdage endringer, forutsatt at de undersøker dem minst daglig fram til siste døgn før kalving.