Levedyktig norsk modell

Christian Anton Smedshaug, fra Agri Analyse, mente den norske modellen har overlevd og vil fortsette å overleve fordi den er dynamisk og har vist evne til evolusjon. En annen faktor som tilsier at modellen videreføres er at den reduserer statens ansvar og overlater mye til markedet/næringsorganisasjonene. Til forskjell fra et uregulert marked har det i Norge vært mulig med økt produktivitet i næringa uten at prisene har gått ned. Smedshaugs sjekkliste for tilstanden i norsk landbruk avdekket noen svake punkter. En produksjon som er lavere enn potensialet, svekket arealbruk og høy fôrimport er områder der utviklingen går i feil retning.

De unge opptatt av kompetanse

Anne Katrine Slungård, direktør i Ung Entreprenørkskap, ledet rekrutteringsutvalget som så på utfordringer knyttet til rekruttering til landbruket. Det bøndene ønsker er forutsigbare rammebetingelser, gode investeringsordninger og gode velferdsordninger. Når det gjelder de unge spesielt er de svært opptatt av kompetansekrav, fordi det vil være med og høyne næringas omdømme. For de unge handler det ikke bare om økonomi når de vurderer om de skal satse på landbruk. De fokuserer mer på muligheter, omdømme og at landbruk er ei næring som kan bety noe i det grønne skiftet.

Avgift på rødt kjøtt et bomskudd

Erik Eid Hohle fra Energigården på Hadeland ledet utvalgsarbeidet om landbruket og klimaendringer. Han så store muligheter for bioproduksjon, men understrekte at bondens basisproduksjon må ligge i bunnen. Hohle var krass i kritikken av forslag fra grønn skattekommisjon om avgift på rødt kjøtt, og mente et slikt forslag kan gi økte klimagassutslipp. Han mente videre at det er stort usikkerhet knyttet til biogent metan (i motsetning til klimagasser med fossilt opphav), og stilte spørsmålet om metan strengt tatt er en klimagass. Metan inngår i et naturlig kretsløp og det går mye raskere å få metan inn i kretsløpet igjen sammenlignet med CO₂. Hohle spådde at forskjellen på biogene kontra fossile klimagasser vil komme til å spille en større rolle i framtida.

Oppgjør med Hegnar

Petter Haas Brubakk fra NHO Mat og Drikke fikk gjennomgå i Trygve Hegnars lederspalte i Finansavisen for sin uttalelse om at klimahensyn tilsier at Regjeringen bør arbeide for økt produksjon av storfekjøtt i Norge. Bakgrunnen for NHOs uttalelse er at norsk storfekjøttproduksjon har lavere klimaavtrykk enn importert storfekjøtt fordi produksjonen i hovedsak skjer i kombinasjon med melkeproduksjon, og fordi den norske kua er spesielt frisk. Dessuten er stabile tilførsler av norsk storfekjøtt viktig for verdiskapingen i det som utgjør den største delen av norsk fastlandsindustri. En klimapolitikk som skaper mer verdier enn den koster – blant annet i form av arbeidsplasser – mente Brubakk ville bli suksesskriteriet.

Landbruket nyter godt av stor oppslutning i opinionen. Meningsmålingstallene er nesten som valgtall i Hviterussland, mente Marte Gerhardsen fra tenketanken Agenda. Til tross for dette er det stort sprik mellom hva som ønskes og det som skjer. Til tross for politiske føringer om økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten, forteller fakta at matproduksjonen pr. innbygger og selvforsyningsgraden går ned. Tiden får vise om den nye landbruksmeldingen kommer med tiltak som ikke bare verbalt men også i praksis kan snu utviklingen. Planen er at meldingen som skal se på hvordan matproduksjonen kan økes, effektiviteten styrkes og konkurranseevnen bedres, skal legges fram for Stortinget i løpet av høsten.