Krysningsavl med NRF i Israel
Erfaringer fra israelske produsenter
Stipendiat NMBU
oversatt av Cecilie Ødegård
cecilie.odegard@geno.no
NRF-krysninger i Israel.
Foto: Ellen Rinell
I forbindelse med doktorgradsarbeidet mitt var jeg en uke i Israel for å jobbe med data som er blitt samlet inn fra israelske besetninger. I tillegg var jeg på besøk hos ni melkeprodusenter som har NRF-krysninger. Det var David Dror, som er avlsrådgiver og selger av NRF-sæd i Israel, som organiserte turen og han var med rundt til besetningene, som holdt til i den nordlige delen av Israel. Israel er delt i fire regioner: kyst, fjell, ørken og dalstrøk. Melkeproduksjonen i Israel er hovedsakelig lokalisert i dalstrøk, i tillegg er det noe produksjon i fjellregionene og langs kysten. Eierformen til gårdene er enten «kibbutz», som er gårder eid av flere personer i fellesskap, eller «shalom», som er familieeide gårder. Fôret kommer vanligvis fra egne selskaper som selger fôr, hvor fullfôr er den mest vanlige fôrtypen å bruke.
NRF-kyr klarer seg godt i varmen
En av produsentene vi besøkte i fjellregionen fortalte at i de varmeste sommermånedene trengte israelske holsteinkyr vanligvis å kjøle seg ned med en dusj opp til seks ganger daglig, mens NRF-krysningene trengte nedkjøling to til tre ganger daglig. For å bli nedkjølt ble de tatt inn i en binge med sprinkleranlegg og dusjet med vann.
Flere av produsentene vi besøkte mente NRF-krysningene spiste mindre, men det er vanskelig å måle dette korrekt fordi de står sammen med israelske holsteinkyr, og det er ingen gode måter å registrere fôrinntaket til hvert enkelt individ på.
Første besetning med NRF
David tok meg med til hans «nøkkelbesetning», Klein farm. De driver med krysningsavl på alle sine kyr og var, i 2005, den første besetningen i Israel til å krysse inn NRF. I denne besetningen var gjennomsnittlig melkemengde per dag 32,6 liter, som gir nesten 10 000 liter per 305 dagers laktasjon. Fett- og proteinprosenten lå på henholdsvis 3,89 og 3,53. De hadde i tillegg noen kyr med ekstra god produksjon som produserte i snitt 50,4 liter per dag.
Intervju med Arnon Oshri
Ellen Rinell på besøkt i fjøset til Arnon Oshri.
Foto: David Dror
Jeg gjorde et kort intervju med Arnon Oshri, som var tredje generasjons melkeprodusent. Han holdt til i nærheten av Netanya, og var eier av «Milk and Honey Cooperative». Han hadde sin egen logo; en bie med jur, kuører og horn, som var malt på fjøsveggen. På gården hadde han 170 melkekyr, hvor 40 av dem var NRF-krysninger.
Kan du fortelle litt om gården din?
– Jeg driver gården sammen med en nabo, og jeg og familien min bor på gården. Vi får ofte besøk av folk som gjerne vil vite mer om melkeproduksjon i Israel, og de fleste kommer fra Asia og Afrika. Vi har drevet med krysningsavl (2-plus) i 2–3 år, men akkurat nå holder vi på å slå sammen to besetninger, derfor har vi stoppet med dette akkurat nå. Selv om vi ikke har drevet med krysningsavl så veldig lenge, har vi allerede sett effekten av det.
Hva er den største fordelen med krysningsavl?
– Krysningsavl gir mer robuste dyr. Kalvingene går lettere, og kyrne er mindre utsatt for børbetennelse i etterkant av kalvingen. De blir også mye lettere drektige igjen sammenlignet med holsteinkyr. I tillegg har melka et høyere tørrstoffinnhold. De er kort sagt mer «allround» og holdbare dyr.
Hvorfor er så mange produsenter i Israel negative til krysningsavl?
– Mange produsenter er konservative og driver på den måte de alltid har gjort, og derfor liker de ikke krysningsavl. De bør være mer åpne for nye måter, men det krever mye mot. De er fikserte på Israelsk Holstein, selv om den rasen også opprinnelig var en krysning. Den er et resultat av krysningsavl mellom Holstein og lokale raser, damaskus-kyr og swiss-kyr. Nå består Israelsk Holstein hovedsakelig av gener fra Holstein. Krysningsavl vil nok etter hvert bli mer populært i Israel, for det er den eneste måte å få sterke, produktive dyr på. Produsentene må bare se at det gir økt profitt med krysningsavl.
Sykdommer |
Forekomst NRX (prosent) |
Forekomst HO (prosent) |
Odds ratio, HO/NRX |
|---|---|---|---|
Stille brunst |
39.9 |
37.6 |
0.89** |
Børbetennelse |
29.3 |
34.3 |
1.73** |
Ketose |
6.9 |
10.9 |
1.46** |
Halthet |
3.0 |
6.7 |
1.95** |
Tilbakehold etterbyrd |
4.0 |
6.6 |
1.37** |
Løpedreining |
0.1 |
0.5 |
1.85* |
**99 prosent sannsynlig at det er en reell forskjell
*95 prosent sannsynlig at det er en reell forskjell
Helse- og fruktbarhetsregistreringer
Mens jeg var i Israel jobbet jeg og David sammen med en lokal veterinær, for å diskutere helseregistreringene som rutinemessig blir gjort. Israel har et unikt system hvor produsenter har en avtale med veterinærene, som innebærer at veterinærene undersøker kyrne ukentlig etter kalving fram til de er helt friske. Det gjør at mange sykdommer som kan oppstå etter kalving blir fanget opp og registrert.
Tabell 1 viser forekomst av sykdommer i 23 besetninger. Disse besetningene hadde i gjennomsnitt 460 registreringer fra NRF-krysninger (inkludert 25 prosent, 50 prosent og 75 prosent NRF) og 3 126 registreringer fra renrasa Israelsk Holstein. Ei ku hadde en registreringer per laktasjon, og hun kunne ha registreringer i opptil seks laktasjoner. Registreringene var fra 2005 til 2016. For eksempel viser tabell 1 at 29,3 prosent av NRF-krysningene og 34,3 prosent av holsteinkyrne hadde minst en forekomst av børbetennelse. I tillegg til sykdommene som er vist i tabell 1, var det også registreringer på andre sykdommer, som for eksempel melkefeber, jurødem, børframfall. Disse sykdommene hadde veldig lav frekvens, og det ble ikke funnet noe forskjell mellom rasene.
NRF-krysninger har færre sykdomsregistreringer
Når odds ratio ble beregnet (tabell 1) ble det korrigert for besetning, år og sesong for når kalvingen fant sted, fødselsår til kua og laktasjonsnummer. Verdiene som er presentert som odds ratio sier noe om sjansen for at en israelsk holstein-ku blir diagnostisert med en sykdom sammenlignet med NRF-krysninger. For eksempel viser tabell 1 at Holstein har 1,73 større sjanse for å få børbetennelse og nesten to ganger større sjanse for å bli halt sammenlignet med NRF-krysninger.
Vi fant også at NRF-krysningene hadde signifikant høyere poeng ved holdvurdering. Holdvurdering gjøres rutinemessig tre ganger i løpet av laktasjonen: to uker etter kalving, i topplaktasjon og før neste kalving. Endring i holdet mellom kalving og topplaktasjon var lavere for NRF-krysningene. I tillegg hadde NRF-krysningene færre åpne dager mellom kalving og ny drektighet. Gjennomsnittlig antall dager var 125 og 136 dager for henholdsvis NRF-krysninger og Israelsk Holstein.
Resultatene viser at krysningsavl med NRF kan gi kyr med færre sykdomstilfeller etter kalving, bedre hold og kortere kalvingsintervall, selv i et land som Israel med et ganske varmere og tørrere klima sammenlignet med Norge.