Kalvedødeligheten går ned

Kanskje er det bedre kalvingsforhold, tidlig tildeling av nok råmjølk og riktig mjølkefôring som har hjulpet? Tall fra Kukontrollen de siste tre åra viser iallfall en gledelig reduksjon i kalvedødeligheten. I 2015 lå risikoen for å dø før 180 dagers alder på under 2,5 prosent (se figur). Dette er lavest i Norden, hvor de andre landene ligger mellom 3 og 9 prosent. Men det er fortsatt mulig å redusere kalvetapet mer ved å forbedre rutinene ytterligere og dermed også redusere forekomsten av sjukdom som luftveislidelser, diaré og leddbetennelser som ikke nødvendigvis fører til død, men dårlig trivsel for kalven og redusert vekst og produksjonspotensial.

Hard kalving, kalving i løsdrifta og svikt i råmjølkstilførselen er vanlige årsaker til kalvedød. Men ofte er problemer med kalvedød sammensatt. Dårlige rutiner for fôring av mjølk og grovfôr (for lite, dårlig hygiene), brå fôroverganger og dårlig hygiene i fjøset (luftkvalitet, underlag og så videre) er andre aktuelle faktorer. Smitte kommer noe lengre ned på lista. Oppvarming av kalven og rask tilførsel av råmjølk (sondefôring når kalven ikke suger selv) kan være livreddende etter harde kalvinger. Mineraltilskudd i sinperioden virker forebyggende mot svakfødte kalver.