Lang beiteperiode

Temperaturmessig ligger det godt til rette for lang beiteperiode på Karmøy så det er mer nedbøren som er begrensningen. Kyrne slippes på beite siste halvdelen av april og er ute til midten av oktober, mens kvigene gjerne kan gå ute til i november. Fram til oktober er kyrne ute både dag og natt, men de har alltid fri tilgang til grovfôr inne. De siste par ukene før de tas inn på høsten er de bare ute på dagtid.

– Jeg gir litt Roe super på beite for å stabilisere vom og holde fettprosenten oppe, forteller Per Egil. – Bortsett fra ett enkelt år har jeg ikke opplevd problemer med fettprosenten på beite.

Fuktige perioder gir mye opptråkking der kyrne går til og fra beitene. Siden kyrne får nytt areal hver dag begrenses tråkkskadene på beitene, men er det veldig bløtt styres beitingen til eng som snart skal snus. Selv om det i perioder kan bli bløtt har det ikke gitt noe klauvproblemer. Da er møkkete jur en større utfordring.

Beitepuss

Den gamle beitepusseren er ikke mye i bruk. Per Egil anslår at han pusser 20 til 30 dekar i året. Hvis graset har blitt så langt at kyrne ikke beiter skiftet ned på en dag, kan kviger og ungdyr brukes som beitepussere. Det gir et brukbart resultat, selv om det ikke helt kan sammenlignes med bruk av beitepusseren.

Grovfôrdyrking

Per Egil forteller han ikke har noe fast system for når enga snus, men pløyer opp noe hvert år. Alt etter hvordan enga er pløyer han 10 til 40 dekar hvert år. De arealene som skal beites sås i med mye raigras, mens det brukes frøblandinger med timotei og raigras der det skal slås. Første året er han forsiktig med beitinga.

I år er første året med bare rundball, mens det før har vært fifty-fifty silo og rundball. Per Egil slår selv, men leier pressing. Siden faren ikke er så glad for traktorkjøring lenger er det mest lettvint med rundballer. Rundballene lagres på det enkelte skiftet, og dermed er de tikke noe problem med oversikten.

– Før blandet jeg silo og rundball, og nå kommer jeg til å blande to typer rundball for å få stabil fôring.

Rundballene kjøres inn på låven og hives ned på fôrbrettet manuelt. Selv om utfôringen skjer med muskelkraft, fôres det seks ganger hver dag.

– Siden jeg allikevel er hjemme kan jeg fôre ofte, sier Per Egil. – Da får kyrne ferskt fôr hele tida og sorterer og roter ikke så mye med fôret som hvis de får en stor porsjon. Det blir nesten ikke noe vrakfôr som må sopes bort.

Går over alt areal med ­ryggsprøyta

For å oppnå høy avling og god kvalitet må ugraset holdes i sjakk. Per Egil breisprøyter gjenlegg, mens all annen ugrassprøyting skjer med ryggsprøyte. Han forteller at han går over det meste av arealet med ryggsprøyta om våren og har klart å holde både høymole og tistel i sjakk.

Ingen tilfeldighet med ­gjødslinga

Bruken av både husdyr- og kunstgjødsel er gjennomtenkt og følger gjødselplan. Hvis Per Egil får en vår som han ønsker sprer han husdyrgjødsel på alt beiteareal i første halvdel av mars. I tillegg har han på 10 kg Opti-NS er par uker før beiteslipp. Men noen år kan det bli så fuktig på våren at det ikke er mulig å få kjørt ut husdyrgjødsel på beitene. Utover i sesongen gjødsles etter behov – ofte bare 10–15 kg 22–2–12. På arealet som skal slås spres det husdyrgjødsel i slutten av mars/begynnelsen av april. Per Egil prøver alltid å planlegge møkk-kjøringen ut fra værvarselet for å få regn på arealene tett opp til utkjøringen. I slutten av april kjører Per Egil på 25–30 kg Opti-NS. Etter førsteslåtten blir avling og behov for beiter utover i sesongen utslagsgivende for hvor hardt det gjødsles. Vanligvis kjører han på mer husdyrgjødsel og kanskje 20 – 25 kg Opti-NS på arealene der han skal ta en andreslått. På skiftene lengst vekk fra gården tas det også en tredjeslått og her gjødsles det med 10–15 kg Opti-NS etter andreslåtten. Normalt tas førsteslåtten i slutten av mai/begynnelsen av juni, andreslåtten siste halvdelen av juli og tredjeslåtten første halvdelen av september.

Ikke alt etter boka

For å oppnå høy fôrenhetskonsentrasjon ønsker Per Egil å høste graset tidlig. Timoteien tas ved begynnende skyting så sant være tillater og raigraset enda litt tidligere. På spørsmål om hva fôranalysene viser innrømmer han at han har hatt lyst til å lykkes uten analyser. Men han legger til at han ser at det vil være kjekt å se hva en fôrer med, og han kommer nok derfor til å begynne å ta fôrprøver. Hittil har han heller ikke fått utarbeidet fôrplan, men funnet kraftfôrtype ut fra hva som passer med beite eller slåttetidspunkt. Kyrne har blitt trappet opp til 8–10 kg ut fra avdrått i tidligere laktasjoner og så har avdråtten avgjort om de har blitt trappet ned eller fått beholde kraftfôrmengden fra en måned ut i laktasjonen. Kvigene trappes opp til 8–9 kg kraftfôr, og blir det for mye melk slakter Per Egil heller den dårligste kua enn å selge ei kvige til liv.

– Trenger jeg melk for å fylle kvota kan jeg gi kyr som melker mye litt mer kraftfôr og har inntrykk av at de holder avdråtten opp lenger ut i laktasjonen. – Noen er nok i litt for godt hold ved avsining, men jeg vil heller det enn at de er for tynne.

Tjene penger

Per Egil er opptatt av grovfôr fordi han kan tjene penger på det. Gras på beite og surfôr er billigere enn kraftfôr. For hele året ligger kraftfôrprosenten på 22–24 kg pr. 100 kg EKM ifølge Kukontrollen, men Mjølkonomien viser at det reelle forbruket er 7 prosent lavere. Dekningsbidraget i melkeproduksjonen pr. årsku ligger 22 prosent høyere for Per Egil enn for sammenligningsgruppa, og billigere fôring er en viktig grunn til dette utslaget. Han er også mer opptatt av å utnytte ressursgrunnlaget han har enn å ekspandere.

– Jeg kunne ikke hatt det beiteopplegget jeg har med tre ganger så mange kyr, og jeg har mer lyst til å få mer ut av det jeg har enn å kjøpe kvote og leie jord, sier Per Egil. – Hvis jeg skal utvide er det bare hvis jeg må for å kunne leve av drifta!