Analyser av husdyrgjødsla er lønnsomt

Næringsinnholdet i husdyrgjødsel varierer etter type dyr, driftsform og ikke minst etter hvor godt en tar vare på næringsstoffene ved lagring og bruk. Feilvurdering av husdyrgjødsla kan føre til at en sløser bort 80 – 100 kr pr. dekar på unødig kunstgjødsel. Tørrstoff, fosfor og totalnitrogen måles med en enkel flytevekt. Norsk Landbruksrådgiving kan i tillegg måle lettilgjengelig ammoniumnitrogen (NH4-N) med en N-måler. Analyselaboratorier kan ta totalanalyser som inkluderer kalium, magnesium med mer. Gjødsla bør være godt omrørt når prøven tas ut. Talle og fastgjødsel har stor variasjon innen samme haug, og det er vanskelig å få tatt en representativ prøve.

Best utnytting av husdyrgjødsla får vi gjennom å tilpasse oss vekstenes behov. Nye fosfor-normer for korn og gras gjør at ”riktig” mengde er litt mindre enn tidligere med såkalt normalavling og normal husdyrgjødsel.

Mange kan kjøre på mer

I prosjektet 10 prosent økte grovfôravlinger og økt fôreffektivitet er det tatt ut en del husdyrgjødselprøver, og de er så lagt inn i skifteplanprogrammet. I første omgang vil bonden oppleve at gjødsla har en annen verdi enn de såkalte normverdiene. Ofte ser vi i at verdiene ligger noe lavere, da det brukes mer vann i dagens produksjon enn når normverdiene ble satt. I praksis betyr det at bonden faktisk kan kjøre på mer husdyrgjødsel per dekar etter at vi har analysert husdyrgjødselprøven.

Fordeling av gjødsla

Et annet moment vi har hatt fokus på i prosjektet er det med fordeling av husdyrgjødsla. Kulturer med lang vekstsesong, stort næringsbehov og mulighet for nedmolding om våren bør prioriteres. Raigras, grønnfôrblandinger og gjenlegg er vekster som utnytter husdyrgjødsla godt. Skifter med lave fosfor- og kaliumverdier og lavt moldinnhold bør prioriteres, men en bør ikke spre større mengder enn at kulturens behov av fosfor og eventuelt kalium dekkes. Og i tillegg må det også poengteres at vi har et regelverk og forholde hos til ved spredning av husdyrgjødsel, både mengder og tidspunkter.

Jordpakking og sprede­teknikker

Fokus har også vært rettet mot jordpakking og spredeteknikker. Pakkeskader er et økende problem i takt med økt bruk av tyngre utstyr, og her kommer valget av spredeteknikk inn. Kjøreskadene kan gi direkte skader på plantene, og mer langvarige pakkeskader i jorda. Spesielt ved utkjøring om våren er det viktig å vente til jorda er tørr og lagelig. Det som i hovedsak bestemmer hvor store pakkeskadene blir er jordfuktighet, men jordart har også stor betydning. Pakkeskader kan gi dobbelt så store avlingstap på leirjord som på sandjord. Vekt og dekktrykk har også betydning.