Honnør til melkebonden

Når Geno nå har inngått avtale med ABS Genus om salg av NRF i Storbritannia, Italia, Nord-Amerika, Tyskland, Frankrike, New Zealand og Australia betyr det et strategisk valg som åpner nye spennende muligheter for NRF-eksporten. Men det er også en stor honnør til avlsarbeidet som den norske melkeebonden har drevet i årtier.

ABS global er verdens største avlsselskap på storfe og er en del av konsernet Genus plc. som har en årlig omsetning på 388 millioner pund. Det er derfor en avlsgigant som har valgt Geno som sin partner innen satsingen på krysningsavl.

... gevinst på minst 75 dollar pr. ku og år sammenlignet med bruk av de fem beste holsteinoksene.

Det er den framsynte satsingen på lavarvelige egenskaper som helse og fruktbarhet i kombinasjon med produksjon som nå høster honnør. Uten lojal oppslutning om samvirkeavlen og registreringene i Kukontrollen hadde ikke dette vært mulig å gjennomføre.

ABS har brukt mye tid og ressurser på en kritisk gjennomgang av all dokumentasjon som foreligger om NRF. Konklusjonen ble at med bruk av NRF-gener vil den amerikanske melkebonden høste en gevinst på minst 75 dollar pr. ku og år sammenlignet med bruk av de fem beste holsteinoksene. 75 dollar er et nøkternt anslag, og ABS-selgerne har mange vitnemål fra kunder som kan fortelle om langt større gevinster ved innkryssing av NRF-gener i sine holsteinbesetninger.

Genos avtale med ABS har skapt reaksjoner i våre naboland. Den bør imidlertid ikke være til hinder for et samarbeid på FoU-området. Viking Genetics har slikt samarbeid med konkurrerende holstein-avlselskaper, og det burde ikke være noen grunn til ikke å få til tilsvarende på den røde siden.

Framtiden får vise om avlsmålene for Vikingred og NRF kommer til å bevege seg mot eller fra hverandre. Det er forskjeller i avlsmålene i dag, og størrelsen på kua kan bli et område der avlen på NRF tar en litt annen kurs.

Samarbeidet med ABS innebærer mer muskler i eksportarbeidet enn om Geno skulle fortsatt alene. Det ligger effektiviseringsgevinster i bruk av ABS sitt salgs- og distribusjonsapparat, og den økonomiske risikoen for Geno blir betraktelig mindre enn å investere i egne datterselskaper. Prisen for redusert risiko er avhengighet av at hele ABS-folket er dedikert nok til oppgaven som NRF-markedsførere og selgere. Så langt tyder alt på at samarbeidet er solid forankret fra topp til bunn i ABS-organisasjonen.

Eksporten av NRF-gener er noe som blir lagt merke til langt utenfor næringas rekker. Det profilerer at landbruk også er high-tech og at vi på noen områder er spydspisser internasjonalt. Melkebonden har grunn til å være stolt over det som er oppnådd, og mulighetene som åpner seg med ABS-avtalen. Men vi må aldri glemme at det er oppslutningen om avlsarbeidet på NRF som gjør at vi i det hele tatt har et produkt å markedsføre internasjonalt.