Fruktbarhetsdelesjonen gir flere omløp
Hanna Storlien skrev i vår bacheloroppgave om kufruktbarhet ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Tittel på bacheloroppgaven er «BTA12-delesjonens påvirkning på fruktbarhetsegenskaper hos NRF».
Avlsforsker Geno/NMBU
bjorg.heringstad@geno.no
Hanna Storlien er 22 år og kommer fra en mjølkegård i Veldre i Ringsaker i Hedmark. Hun går nå fjerde året på Husdyrvitenskap på NMBU, Ås, og planlegger å skrive masteroppgave våren 2018.
Foto: Gina Aasen
BTA12-delesjonen eller «fruktbarhetsdelesjonen» er en mutasjon (forandring i DNA) som har negativ effekt på fruktbarhet hos storfe. BTA12 henviser til at den finnes på storfekromosom nummer 12, og delesjon betyr at forandringen i DNA består av at noe mangler. Fruktbarhetsdelesjonen er en såkalt recessiv letal (dødelig) mutasjon, som betyr at hvis delesjonen nedarves fra begge foreldrene medfører det tidlig embryodød. Det er derfor ingen levende dyr som er homozygote for BTA12-delesjonen. Hvis begge foreldrene er bærere er det 25 prosent risiko for at delesjonen nedarves fra begge og embryo dør.
Fruktbarhetsdelesjonen ble oppdaget av en forskergruppe i Danmark i 2014. NRFs seminokser er nå testet, og av 2 048 seminokser var 28 prosent bærere av fruktbarhetsdelesjonen. Vi kan anta at frekvensen blant kyr er omtrent den samme.
Påvirker kufruktbarhet
Målet med Hannas bachloroppgave var å undersøke hvilke effekt BTA12-delesjonen har på kufruktbarhet hos NRF. Vi har informasjon om hvilke seminokser som er bærer og ikke, men status for kyrne er ukjent. Derfor ble kyr gruppert og sammenlignet basert på status for BTA12-delesjon for insemineringsokse og far til ku. Kyr som ble inseminert med en okse som var bærer av BTA12-delesjonen ved første inseminering hadde i gjennomsnitt litt flere insemineringer før de ble drektige, noe lavere ikke-omløp etter 56 dager, større avstand fra første til siste inseminering, og litt lengre kalvingsintervall enn kyr som ble inseminert med en okse som ikke var bærer. Forskjellene var ikke store men tendensen var klar for alle fruktbarhetsmål. Hvis både oksen som var brukt ved første inseminering og far til kua var bærere av BTA12-delesjonen var gjennomsnitt ikke-omløpsprosent etter 56 dager for kviger 73, mens om ingen av dem var bærer var den 78.
Positiv sammenheng med mjølk
Okser som var bærere av BTA12-delesjonen hadde i gjennomsnitt dårligere avlsverdier for fruktbarhet, men de hadde høyere gjennomsnitt avlsverdi for mjølkeytelse (kg mjølk, kg protein og kg feitt) enn okser som ikke var bærere av delesjonen. Gjennomsnitt fruktbarhetsindeks var 82 for bærere og 89 for ikke-bærere, mens gjennomsnitt mjølkeindeks var 100 for bærere og 97 for ikke-bærere. Denne positive genetiske sammenhengen med mjølkeytelse forklarer sannsynligvis hvorfor en skadelig mutasjon som BTA12-delesjonen fortsatt finnes med en viss frekvens i populasjonen.