Brannen 1945

Den 3. september i 1945 brant den gamle uthusbygningen ned. Kyr og ungdyr ble reddet ut, men mye fôr gikk med. Fôrmangelen var så stor at melkeytelsen gikk ned til 2-3 kg om dagen. Fjøset var bygd av stein, og det ble lagt opp et nytt tretak og kyrne kunne settes inn igjen den 5. oktober. Vi må huske at dette var like etter krigen og det var mangel på nesten alt, men stor innsats fra både ansatte og studenter holdt drifta i gang.

Planlegging av ny driftsbygning startet allerede samme høst, og i april 1946 forelå det plantegninger som etter kort tid ble godtatt av landbruksdepartementet. Allerede sommeren 1947 kunne avlingene tas inn med heis i den nye bygningen, men kapasiteten til fjøsene ble ikke fullt utnyttet før sesongen 48/49.

Storfjøset

Bygningen bar navnet sitt med rette, for den var virkelig stor. Lengden var 158 meter, bredden 19 meter og høyden til mønet var 18 meter. Med en grunnflate på 3 000 kvadratmeter over tre etasjer, en fjerde etasje i sentrumsdelen, et vinkelbygg mot vest, og to inngangsbygg, var det samlete gulvarealet på 9 700 kvadratmeter. Dette var Norges desidert største driftsbygning for storfe gjennom alle år, så lenge den sto oppreist.

Bygningskroppen hadde tre seksjoner. En midtseksjon med fôrsentral som i hovedsak inneholdt fire store og fire små surfôrsiloer i betong og en rotvekstkjeller.

Husdyrfløyen mot sør var ca. 75 meter lang og besto av et firerekkers båsfjøs med gjødselkjeller under og den nevnte «heiselåven» over. Samlet volum 20 000 kubikkmeter. Dyra i dette fjøset ble brukt som en base for å produsere forsøksdyr som ble lånt ut til fôringsforsøk, bygningsforsøk og det nyere avlsfjøset. Denne virksomheten var en meget stor ressurs som mange forskere nøt godt av i mange år.

Fjøset i nordfløyen var spesialbygd til fôringsforsøk med blant annet høge krybbeskiller til hver ku slik at fôrrasjonene kunne veies individuelt. I denne fløyen er det produsert og publisert kunnskap om «riktig» fôring av storfe over en periode på to generasjoner bønder.

Brannen 1989

Natt til 20. november 1989 brant nordfløyen av Storfjøset. Takket være en kjempeinnsats fra brannmanskapene i Ås, Ski og Frogn stoppet brannen før den tok midtfløyen. Forsøksfjøset og stallen, samt korn-og redskapslagret ble flammenes rov.

Ingenting er så galt uten at det er godt for noe. Staten som selvassurandør bygde opp igjen et supermoderne løsdriftsfjøs for fôringsforsøk. Det tok sin tid, men høsten i 1993 kunne dyra settes inn og teknikken tas i bruk. På det tidspunktet var dette et av de mest avanserte forsøksfjøsene i Europa.

Kjempen går i bakken

Mandag 20. april i 2015 var det slutt med virksomheten i Storfjøset, og besetningen ble flyttet over til det nybygde forskningsanlegget Ås gård.

Som en siste hyllest til denne vakre landbruksbygningen har jeg gjennomgått alle årsberetninger/årsmeldinger fra ”Gårdsbruket” og ”Senter for husdyrforsøk” og satt sammen en oversikt over kutall og produksjon i alle årene bygningen var i bruk (se tabell 1). Fra 50- til 60-åra økte produksjonen formidabelt, og en av grunnene til det er etter min mening at Hallvard Brovold ble ansatt som fjøsmester i 1952. Han var usedvanlig dyktig, og under hans ledelse ble helsetilstanden i besetningen og produksjonen raskt forbedret. Som et eksempel var melkeytelsen i 51/52 på 3 138 kg per årsku, mens den fem år senere hadde økt med tusen kg til 4 249.