25 år senere

Produksjonsomfanget på garden er 400 000 liter mjølk, fullt påsett av kviger og levering av 30 kvalitetskalv i året ved siden av 160 dekar korn. Ytelsen er 9 800 kilo EKM på 25 FEm per 100 kilo mjølk. I 2007 ble det satt inn mjølkerobot, og de siste tre årene har ytelsen økt raskt uten at kraftfôrforbruket per 100 kilo mjølk har økt.

– Vi har nå gått over til to kraftfôrslag til mjølkekyrne, sier Helga. – Da syns jeg rett og slett fôringa ble for vanskelig, og vi har fôringsrådgiving over telefonen hver måned i tillegg til to årlige besøk. Nå har vi vurdert å sette inn holdvurdering i i tilknytning til Delaval-roboten, men så langt er det jeg som tar meg av holdvurderinga.

Oppdraget de har gitt fôringsrådgiveren er kvotefylling, mest mulig eget fôr og maks 26 FEm med kraftfôr per 100 kilo EKM med mjølk. Fokusområder er å sørge for å ta av kraftfôret etter at kyrne har passert 90 dager og videre utover i laktasjonen.

– Det er Helga som har det beste auget for kyr, skyter Olaus inn. – Hun ser de første tegnene på brunst, kalving og sjukdom raskt. Jeg har nok heller min sterke side ute på jordet og i verkstedet,

Hyppig utfôring og god planlegging

Helga og Olaus er tydelige på at hyppig grovfôrtildeling, blanding av ulike slåtter og stabil fôring over tid gir stort fôropptak. Fôrutleggeren kjøres fire ganger i døgnet og fôrskyverroboten fra Lely sørger for at fôret nås. Det siste er helt vesentlig, det hjelper lite med fôr på fôrbrettet hvis kyrne ikke når fôret.

På spørsmålet mitt om fôrprøver så konkluderer Helga og Olaus med at de har vært vel ivrige med å ta ut prøver. Når de ser tilbake så er det temmelig mange prøver med omtrent samme nivå for energi, råprotein og ufordøyelig fiberandel. Nå ser de for seg å begrense uttaket til et par prøver fra hver slått. Det er trolig tilstrekkelig for å få satt opp en god fôrplan. Tine-sida viser at fôringsrådgiveren har brukt prøvene til å komponere ei buskapsfôrblanding som komplementeres med to kraftfôrslag. Blandinga vinteren 2014/2015 var beregnet til 32 prosent tørrstoff, 6,35 Nel 20 og 160 gram råprotein. Deretter er det satt opp strategifôrplan for førstegangskalvere med forventet ytelse på 8 300 kg, andregangskalvere med en forventet ytelse på 9 300 og eldre kyr 10 300 kilo. Det ble brukt Favør 90 + Energi Premium 80. Resultatet beregnet i Tine Mjølkonomi viser 80 MJ i grovfôropptak som tilsvarer 11,3 FEm. Våren 2016 byttet de ut Energi Premium 80 med Energi Premium 90, noe som har fungert godt.

Ute på jordet

Selv om garden ikke leverer økologisk mjølk så drives jorda mest mulig med økologiske metoder. Ei forholdsvis kortvarig eng (4-5 år) som eventuelt resås med ettårig raigras i siste engår for å opprettholde avlingsnivået pløyes med stor presisjon. Året etter sås gjerne bygg til modning med gjenlegg. Målet er aldri å gi ugraset mulighet til å etablere seg. Høymolesyre plukkes konsekvent og leveres i svarte plastsekker på miljøstasjonen. Plantedekket er forholdsvis åpent i første engår og brukerparet er og opptatt av å følge med på om løvetanna blir et problem.

Fra vogn til slangespreder

Utstyret for husdyrgjødselspredning er et satsingsområde. Det å minimere innkjøp og være mest mulig selvforsynt med næringsstoffer jobbes det med. Fokus blir å utnytte husdyrgjødsla maksimalt, og i år er det investert i slangesprederutstyr. Mesteparten av jorda ligger rundt garden og nås innen en radius på 800 meter. Investeringa er på 600 000 kroner, men Helga og Olaus forventer å få igjen 200 000 for den gamle 10-kubikksvogna med spredebom. Når den nå skiftes ut er det for å handtere jorda enda mer skånsomt. Gjødsla halvblandes med vann og vanlig mengde per utkjøring er tre tonn per dekar. Ugrasharving i korn og såing av grasfrø i forbindelse med andre ugrasharving er en god metode for god etablering av eng. Olaus blir svært ivrig, han har mange detaljer å dele både når det gjelder våronn og høsting.

Mange traktorer

På garden er det så mange traktorer at et par kan stå med samme utstyret gjennom vekstsesongen. Noen av traktorene er tilårskomne, men de er vedlikeholdt og fungerer godt. De står der på rekke og rad: En traktor med slåmaskin både midtmontert og frontmontert og en traktor med kombipresse og frontmontert rive. Det å ha alt utstyret klart når startskuddet går er nødvendig for å få planlagt fôrkvalitet og rett tørrstoff. Situasjonen i Valdres er at graset tørker raskt. Vind kombinert med et nedbørsfattig klima gjør at det lett å få et for tørt fôr som resulterer i lavere fôropptak.

Det brukes alltid ensileringsmiddel og åtte lag plast. Buntene stables på høykant og gjerne tre i høgden. I fjor ble det prøvd tynnplast, men det ble litt mugg og i år bruker de den gamle typen igjen. Alle bunter merkes og ballene lagres på et oppgruset areal.

Skiftevandringer er undervurdert

Olaus vil ha rådgivere fra Valdres Landbruksrådgiving ut på garden for å se. Det å gå over skifte for skifte og notere stikkord for hva som kan og bør gjøres er en god metode som flere kan benytte seg av. Plantedekke, ugrassituasjon, pakkeskader og så videre. En må ut på jordet for å se hva som faktisk skjer. Olaus forteller at det er så enkelt å ta en telefon for rådgiveren vet hvilket skifte du prater om – han har jo vært der flere ganger.

Framtidstanker

– Vi er på leiting etter bedre metoder for beiting, sier Helga. – Beitinga her på garden er fra skikkelig frodig godt beite der kyrne tar stor del av rasjonen ute til et mer mosjonsbeite. Raigras er et godt beitegras, men vi er på leiting etter et enda bedre opplegg. Fjøset må flyte godt i sommersesongen for vi vil produsere stor del av kvota vår på sommeren. Det er viktig for behovet i industrien, og sommermjølk gir oss en god mjølkepris, avslutter hun.

Fakta fra Kukontroll og Mjølkonomi

Legg merke til utviklinga på ytelse uten at kraftfôrnivået har økt. Fôrprøvene viser svært lik kvalitet på mye av fôret.