Matsikkerhet

Hovedtema for årets konferanse var bærekraftig matproduksjon: husdyrproduksjonen sin rolle (Sustainable Food Production: Livestock’s Key Role). Utviklingsland er avhengig av husdyr som levebrød, ikke bare som produksjon, men også som trekk-kraft. En verden uten husdyrproduksjon er derfor verken ønskelig eller bærekraftig, men man må finne en balansegang. Presentasjonene handlet blant annet om hvordan vi kan møte globale utfordringer i forhold til matsikkerhet, hvordan vi kan utnytte landområder til matproduksjon, og hvilken rolle husdyrene har for å sikre nok mat til verdens befolkning. En av konklusjonene var at vi må spise mindre kjøtt per person, men at det er nødvendig med storfe og småfe i områder der det kun kan dyrkes gras.

Vi ønsker sikker tilgang på mat og god næring, men ønsker også å unngå farlige miljøforandringer. For det sistnevnte er utslipp av klimagasser en viktig faktor. For å nå disse målene må effektiviteten økes, spesielt i utviklingsland hvor dyrene og produksjonen i dag har lav effektivitet. Vestlige land må bidra med blant annet å avle enda mer effektive dyr og med å finne den mest optimale produksjonsformen. Det ble vist at storfekjøtt kan produseres uten høye klimagassutslipp.

Utnyttelse av genotype­informasjon

Som i tidligere år var det mange presentasjoner innenfor genomisk seleksjon. Det ble presentert utvikling av ny teknologi og metoder for utnyttelse av genotypeinformasjon og anvendelse av genotyper i avlsverdiberegninger for ulike egenskaper. Det er også en del forskning som går på sekvensering av hele genomet, og hvordan denne informasjonen kan utnyttes på best mulig måte.

Ny genteknologi

Et viktig tema som ble diskutert var hvordan ny genteknologi, som for eksempel CRISPR, «gene drive» og «gene editing» skal håndteres. Diskusjonen gikk blant annet på om og hvordan denne teknologien kan tas i bruk. Etiske dilemmaer knyttet til dette ble også debattert. En viktig diskusjon er om denne teknologien kan bli en suksess i praktisk avlsarbeid, og hvordan denne teknologien kan brukes i et avlsprogram. Det var bred enighet om at denne teknologien ga mange nye muligheter og utfordringer, og at det kreves mer forskning før dette kan tas i bruk i praksis.

Forbedring av helse- og velferdsegenskaper

Det er stort fokus på hvordan man kan avle fram friskere og mer robuste dyr. En hel dag var avsatt til helse- og velferdsegenskaper hos storfe. Her var det blant annet presentasjoner som omhandlet viktige egenskaper som klauvhelse, halthet, mastitt, lynne og reproduksjon. Det er også mye forskningsaktivitet innen nye fenotyper, det vil si nye måter å måle egenskaper på, som for eksempel utnytte data fra melkerobot, aktivitetsmålere og spekterdata (FTIR) fra melkeprøver.

Husdyrprodukters påvirkning på folkehelse

Kjøtt fra drøvtyggere generelt og storfekjøtt spesielt får mye oppmerksomhet i media verden over som helsefarlig og klimaversting. Den ene dagen var det foredrag med tema melk og storfekjøtt og effekt på folkehelsa. Her ble det blant annet vist at fettsyresammensetningen i melk i liten grad kan endres gjennom fôring av kua, og at de små endringene som kan gjøres ikke har store betydningen for oss som konsumenter. Melkefett er en viktig del av dietten vår, og ønsker vi mer eller mindre av de ulike fettsyrene må vi selv styre dette gjennom hvilke melkeprodukter vi konsumerer (melk, yoghurt, ost og så videre), og ikke ved å endre kua.

Kunstig kjøtt

Proteiner fra soya, hvete og sopp er populære å bruke som erstatning for proteiner fra kjøtt. Kunstig kjøtt er også forsøkt framstilt, men slikt kjøtt vet vi enda ikke miljøpåvirkningen av. Det kreves mye vann, kjemikalier og fossilt brensel for å fremstille kunstig kjøtt, og det er derfor trolig verken mer klimavennlig eller helsevennlig enn kjøtt fra husdyr.

Melk/storfekjøtt og kreft

Sammenhengen mellom kjøtt- og melkekonsum og kreft ble også diskutert. I fjor kom det ut en rapport fra Verdens helseorganisasjon som bekreftet at rødt og prosessert kjøtt har en sammenheng med tykktarmskreft, og som media blåste opp stort både i Norge og internasjonalt. Det ble diskutert og forklart mer rundt denne rapporten, og konklusjonen er at selv om det er en bekreftet sammenheng mellom rødt kjøtt og kreft er det ikke farlig å spise kjøtt i moderate mengder. Det hender også at melk blir fremstilt som usunt fordi Verdens helseorganisasjon ikke har noen anbefalinger om melk. Dette ble forklart med at det ikke er funnet noen positiv effekt av melk på folkehelse, men det er heller ikke funnet noen negativ effekt, og derfor er det ikke mulig å komme med noen anbefalinger.