På leting etter målemetode

Lidauer mente det vil bli nødvendig med flere delegenskaper for å drive effektiv avl for fôreffektivitet. Hvordan dette skal registreres er den av de store utfordringene, siden individuell registrering av fôropptak bare er mulig å gjennomføre i forsøk. Et stort nordisk prosjekt (FUNC) der NMBU er deltaker skal prøve å bringe oss nærmere effektiv avl for denne egenskapen. Forbedring i fordøyeligheten av tørrstoffet i fôrrasjonen vil slå mye ut på fôreffektivitet. Innsamling av gjødselprøver både i Norge og Finland skal analyseres for å finne forskjeller i kyrs evne til å fordøye fiber.

Siden det er en negativ sammenheng mellom evnen kua har til å omdanne omsatt fôr til energi og energistatus, vil det ifølge Lidauer bli nødvendig å inkludere en delegenskap for energibalanse. Sammenheng mellom NEFA (ikke-esterifiserte fettsyrer) i blodplasma og fettsyrer i melk kan gi muligheter for dette uten å måtte ta blodprøver.

Bruk av ufordøyelige markører i fôret og analyser av konsentrasjonen av disse i gjødsla kan gjøre det mulig å anslå fôropptak. Infrarød spektroskopi og skanning av gjødsel er teknologier som kanskje kan benyttes.

Er arvbart

Selv om det er en del hindre som må forseres viser forskningen at fôreffektivitet har en arvegrad som vil gjøre avl for egenskapen mulig. Den dagen en klarer å beregne individuelt fôropptak på en kostnadseffektiv måte har et kommet et langt stykke videre.

Fenotypene er kongen

Anne Guro Larsgard fra Geno holdt det eneste innlegget fra Norge under kongressen. Selv om vi nå beveger oss over i GS-epoken understrekte hun behovet for å fortsette å registrere data i Kukontrollen. Bruk av objektive fenotypiske data fra besetningsstyringssystemer som melkeroboter i avlsarbeidet åpner for å registrere nye egenskaper. Melkemengde ved hver melking, lettmelkethet (antall avspark, melketid og utmelkingshastighet), vekt, spenekoordinater, hold, celletall og fysiske parametre som hormoninnhold, enzymer og temperatur). Både den store mengden data og at dataene er objektive gjør det verdifullt.

Kombinasjon

Anne Guro mente at å hente data fra ulike kilder og klare å kombinere disse er det som vil gi størst avlsframgang. Særlig gjelder dette egenskaper som styres av mange gener. De enorme datamengdene er utfordrende å analysere og datakraft kan faktisk bli en flaskehals i framtida. Moores lov om dobling av prosessorkapasitet hver 24 måned ser ikke lenger ut til å gjelde. Utviklingen ser ut til å møte noen fysiske begrensninger som gjør at framgangen vil sakne fart.

Bondens data

Med stadig mer avanserte besetningsstyringssystemer vil et viktig spørsmål bli hvem som eier data. Er det for eksempel bare rådata som er bondens eiendom, mens så snart data er analysert på en eller annen måte er det robotprodusentens eiendom? Anne Guro var opptatt av at det fortsatt er bøndene som kontrollerer og høster fordelene av bruken av besetningsdata.

Gjøre kunnskap ut av data

Christian Jurvanen, fra Agricultural Data Processing Centre i Finland snakket i sitt innlegg om hvordan en skal lage verktøy slik at bonden kan nyttiggjøre seg data. Datamengden som genereres på en gård blir etter hvert overveldende, men det er først når data gjøres om til kunnskap som gir grunnlag for handling at nytteverdien avdekkes. Mobilitet og brukervennlighet blir ifølge Jurvanen avgjørende for dataverktøys suksess.

Nordisk suksess

Fôrvurderingssystemet NorFor er et eksempel på et meget vellykket nordisk samarbeid. Finnene er foreløpig ikke med, men systemet er det dominerende i Sverige, Danmark, Island og Norge og brukes på over 9 000 melkebruk. 100 fôrprodusenter og fire fôrlaboratorier leverer data direkte inn i systemet. Daglig leder i NorFor, Patrik Nordgren, kunne fortelle om økende interesse for NorFor i en rekke land. Det unike med systemet er at det er uavhengig av fôrleverandørene og at det utvikles i joint-venture samarbeid mellom ledende forskerne både i Europa og USA. Visjonen er da også at NorFor skal være The Golden Standard for fôrvurderingssystemer globalt.

Produksjon pr. robot vil øke

Melkeroboten er kanskje det mest synlige tegnet på teknologiens innmarsj i fjøsene. Lely har installert over 500 melkeroboter i Finland. Jussi Savander fra Lely la fram finske tall som viste en produksjon på 860 000 kg melk på gårdene med en robot, og 1 500 000 kg på gårdene med to. Antallet roboter øker hele tiden, og Savander mente at med forbedringer i management vil produksjonen pr. robot og pr. person øke ytterligere. Finsk forskning underbygger at investering i melkerobot øker produktiviteten. Dessuten kan et forskingsprosjekt fra 2015 fortelle at robotmelking virker stimulerende på ungdommens lyst til å gå inn i melkeproduksjonen.