Smått til nytte

Tilskudd til klauvskjæring

I Sverige gis det et tilskudd på SEK 220 pr. ku for klauvskjæring. Kravet er at klauvene skal skjæres minst to ganger i året med minst fire måneders mellomrom av sertifisert klauvskjærer. Videre er det krav om rutiner for kontroll og oppfølging av klauvhelsen i besetningen og alt skal dokumenteres i en klauvhelseplan og klauvhelserapport.

www.atl.nu

NRF-kjøtt som kilde til K-vitamin

Prosjektet Sunnere storfekjøtt har analysert kjøttdeig fra NRF-dyr og funnet høyere innhold av vitamin K enn tidligere analyser fra Nofima har vist. Vitamin K er knyttet til redusert åreforkalkning, benskjørhet, lavere blodsukker og muligens bremsende effekt på kreftutvikling. Innholdet varierte mye fra dyr til dyr og også mellom kyr og okser. I gjennomsnitt var innholdet 10,2 mikrogram pr. 100 gram. For å kunne markedsføres som kilde til vitamin K måtte innholdet vært 11,3 mikrogram pr. 100 gram. Det gjøres nå forsøk ved NMBU for å finne ut mer om hvordan storfe kan fôres for blant annet å øke og stabilisere innholdet av vitamin K i kjøttet.

Go`mørning, 2 – 2016

Rekord i kapasitets-utnytting?

Sandagergaard i Danmark har sju Lelyroboter og melker over 1 million kg pr. robot.

NØK-kongress

Økologene klarer seg best i Danmark

Prognosen for driftsresultat i dansk melkeproduksjon for 2016 fra Seges er ikke lystelig lesning. I gjennomsnitt for alle bruk blir underskuddet på DKK 413 000. For konvensjonelle besetninger med mellom 100 og 200 kyr er prognosen et driftsunderskudd i år på DKK 459 000. For økologene går det langt bedre for der er prognosen for besetninger med 100 til 200 kyr et overskudd på DKK 930 000. I motsetning til hva som er tilfellet for konvensjonell melk der prisen har gått ned på grunn av overskudd av melk i markedet, har det vært underskudd på økologisk melk. Prognoser er alltid beheftet med usikkerhet, men også i 2015 var forskjellen stor på økologiske og konvensjonelle besetninger. Økobrukene med 100–200 kyr hadde positivt driftsresultat på DKK 782 000, mens de konvensjonelle av samme størrelse bare hadde DKK 2 000 i overskudd. Prisforskjellen på økomelk og konvensjonell melk økte med DKK 0,34 i 2015.

Seges, Danmark

Subklinisk ketose gir svakere brunsttegn

En engelsk studie på holsteinkyr viste at kyr med subklinisk ketose (ketose uten kliniske symptomer) hadde svakere og mer kortvarig aktivitetsøkning i forbindelse med brunsten. Disse kyrne hadde også lengre intervall til første brunst og inseminasjon etter kalving og 4,3 ganger lavere sjanse for drektighet sammenlignet med kyr som ikke hadde subklinisk ketose.

Husdjur 5–2016

Melkeprisen snur oppover

Pilen peker nå endelig oppover for melkeprisen. Prisen har gått opp på melk som handles på globale markeder,  og nå melder Arla at de setter opp prisen i Danmark med 9,3 øre (DKK) pr. kg melk fra september. Det betyr  akontopris på DKK 1,956 og 2,031 for de som hat kontrakt på å fôre med GMO-fritt fôr. Økomelkprisen holdes  uendret på 3,158.

www.landbrugsavisen.dk

Avvenning etter kraftfôropptak

Et canadisk forsøk med holsteinkalver viser at avvenning etter kraftfôropptak kan gi billigere kalvefôring. I melkeperioden fikk alle kalvene 12 liter helmelk. Så ble en gruppe gradvis avvent melk fra 80 til 90 dager, mens den andre gruppen ble avvent gradvis fra de tok opp 200 gram kraftfôr til de tok opp 1400 gram. Vekten ved 90 dager var lik for de to gruppene. For gruppen som ble avvent etter kraftfôropptak varierte alder ved avvenning fra 8 til nesten 12 uker. Helmelksforbruket i denne gruppen ble redusert, mens kraftfôrforbruket ble økt, og totalt sett ble fôringen billigere.

Kvæg 6/2016

Antibiotika øker metanutslipp

Forskere ved SLU i Sverige har påvist at behandling med antibiotikumet tetracyklin dobler kyrnes utslipp av klimagassen metan via gjødsla. Tetracyklin, som er et bredspektret antibiotikum, endrer tarmfloraen og forskerne mener det fremmer bakterier som danner mye metan. I land der tetracyklin brukes som vekstfremmer vil utfasing være et positivt bidrag til reduserte klimagassutslipp fra storfe.

Bovilogisk, juni 2016

Liggebåsstørrelse og halthet

Analyser av data fra 36 gårder med robotmelking i Canada og Michigan i USA viser at riktig størrelse på liggebåsen er viktigste faktor for å redusere forekomsten av halthet i besetningen. For 62 prosent av de 1 378 kyrne som inngikk i undersøkelsen var liggebåsen for smal og for 42 prosent for kort. For å være stor nok måtte liggebåsen ha bredde på minst det dobbelte av kuas hoftebredde og lengde på minst 1,2 ganger kua lengde. Førstelaktasjonskyr som var for brede for liggebåsen hadde 3,7 ganger så høy sannsynlighet for å bli halte sammenlignet med førstekalvskyr som hadde liggebåser tilpasset kroppsbredden. For eldre kyr var sannsynligheten for halthet 1,3 ganger høyere når liggebåsen var for smal. Det ble også funnet at kyr med holdpoeng på 2,25 eller lavere hadde dobbelt så høy sannsynlighet for halthet sammenlignet med kyr med 2,75 til 3,0 i holdpoeng.

Hoard`s Dairyman 25. mai 2016/Journal of Dairy Science mai 2016

Over til tørrstoffbetaling i England

Engelske melkeprodusenter har fått betalt for volum, men nå vil Arla få alle sine 3 000 leverandører over på et system med betaling for fett og protein, og de regner med at andre meieriselskap vil følge etter. Dette vil ventelig få følger for avlen ute i besetningen, Tony Evans i Arla peker på forskning i Nederland og Irland som viser at 60–70 prosent av melkens innhold er bestemt av avl og genetikk, mens de resterende 30–40 prosent er bestemt av fôring og management.

Bovilogisk april 2016

Forbrukerne kritisk til reproduksjonsteknologi

En tysk spørreundersøkelse viser at mange forbrukere er kritiske til bruk av reproduksjonsteknologier i storfeavlen. 65 prosent av de spurte var kritiske til bruk av hormoner til brunstsynkronisering, 53 prosent var kritiske til bruk av kjønnssortert sæd og 58 prosent var kritiske til bruk av embryooverføring. Det ble også spurt om kloning, og det var 81 prosent negativt innstilt til. Undersøkelsen avdekket også liten kunnskap om melkeproduksjon hos tyske forbrukere. 22 prosent visste ikke at ei ku først produserer melk etter å ha kalvet, og 51 prosent visste ikke at melk har et naturlig innhold av hormoner.

Kvæg 5/2016 – Journal of Dairy Science, april 2016

Metanfri ku

Australske forskere er optimistiske med tanke på at vi kan ha ei ku som ikke slipper ut metan om 15 år. Forskerne ved Beef Industry Center i New South Wales ser at det er mulig å avle for reduserte metanutslipp uten at det går på bekostning av andre viktige egenskaper. Professor Richard Eckhart ved universitetet i Melbourne uttaler at det vil være avgjørende for landbruket å lykkes med å redusere klimagassutslippene. Hvis ikke vil landbruket i Australia stå for 90 prosent av landets utslipp av klimagasser i 2050, advarer professoren.

www.lantbruk.com

Tålmodighet gir sikrere dyrehåndtering

En svensk utprøving av et amerikansk system for sikrere håndteringa storfe (Low Stress Stock-handling) viser at tydelig kroppsspråk og tålmodighet reduserer risikoen ved håndtering av storfe. Systemet går ut på å anvende kunnskap om dyras flokkatferd og lede dyra med kroppsspråk framfor tvang. 25 personer på 10 gårder gjennomgikk opplæring i systemet og ble videofilmet både før og etter opplæringen. Tålmodighet til å gi dyra tid framfor å stresse i håndteringen var en viktig erfaring fra prosjektet.

Stiftelsen Lantbruksforskning, 2 - 2016

Fôre med korn

Korn er at alternativ til kraftfôr, men korn er ikke bare korn skriver Kvæg. Korn med skall som bygg og havre egner seg best til valsing, mens hvete og rug med fordel kan sodabehandles. Hvete og rug har energiinnhold på henholdsvis 1,03 og 1,00 FEm/kg, mens bygg og havre ligger på henholdsvis 0,95 og 0,78 ved en vannprosent på 15. Sodabehandlet hvete med vannprosent på 25 har et energiinnhold på 0,86 FEm/kg. Derfor blir det feil å sammenligne kilospriser. Skal en finne ut hva som er billigst må det omregnes til FEm, og for de som dyrker korn selv bør det tas fôranalyse av kornet fôr fôrplanen settes opp.

Kvæg 8/2016

Uholdbare dekningsbidrag

Med melkeprisen i sommer var dekningsbidraget i Danmark nede på DKK 0,52 pr. kg EKM eller DKK 4 700 pr. årsku. Det sier seg selv at med et så lite dekningsbidrag vil mange måtte gi seg. Melkeprisen må minimum øke med DKK 0,70 for å dekke kostnadene.