Forskjellig

S.aureus æ hate dæ!

Utsagnet er hentet fra et dikt en kollega publiserte i lokalavisa under sin kamp mot mastittbakterien. Og dere vil i videre lesning finne ut at jeg og hater S. auerus, for denne gangen vil jeg gå inn på alt jeg gjorde galt da vi bygde fjøs og hvordan det påvirket celletallet på tanken…

Tekst og foto

Inger Hovde

Mjølkeprodusent/frilansjournalist

ingerho@msn.com

Forskjellig

Dagbok fra Elli

3x3 autotandemstall gjorde det mulig å bruke egne organ på mastittkyrne om de skulle på tanken.

Jeg vil starte med å takke for alle tilbakemeldingene jeg har fått på det jeg har skrevet til nå, det er veldig hyggelig. Ekstra hyggelig var det å få gave i posten for «Kostnadseffektive bygg for de under 200–tonn». Da ble jeg rørt! Jeg synes det er veldig skummelt å skrive her, men det er også en stor ære å få spalteplass i selveste Buskap og Avdrått, som min søster kaller det.

Tines funksjonstest, redningen på det gamle anlegget

Vi hadde litt utfordringer med høyt celletall i det gamle fjøset, fordi anlegget etter hvert ble underdimensjonert med liten dimensjon på melkerør. Funksjonstester viste at for å ha nok vakuum på spenespissen måtte vi melke med kun to organ. Det tok litt lang tid, men i båsfjøs får man jo gjort litt anna enn bare å melke, for pussing av dyr og skraping av båser var det bestandig behov for. Vi hadde årlig funksjonstest fra Tine, etter at sørvismann hadde vært der, forde reparasjoner og utbedringer kunne slå ut litt feil på anlegget som var en salig blanding av Manus og DeLaval. Det kosta så klart litt å hyre inn begge, men da slapp vi å investere i nytt anlegg de siste åra før nyfjøset skulle bygges og elitemelka ble sikra, så hygieneteknikeren syntes vi var verd sin vekt i gull. I tillegg hadde vi god nytte av å ta ut speneprøver.

Lavt vakuum og tunge organ

Da vi flyttet inn i nytt fjøs trodde vi at NÅ var jurhelseproblematikk en saga blott – nå skulle livet bli problemfritt og vi kunne bare fokusere på å drive godt. Vi kjøpte anlegg fra Westfalia og allerede i starten krøp celletallet opp. Vi trodde det var overgangen til nytt anlegg som kunne være årsaken, men en måned etter innflytting måtte vi igjen hyre inn hygieneteknikeren fra Tine. Hygieneteknikeren sjekka anlegget og kontrollerte melketeknikken vår og fant ut at høytytende kyr ikke kunne få for-stimulering av melkeorganet, for kyrne våre ble stimulert nok under rengjøringa vår. Hun fastslo også at anlegget var feil stilt, da organene til Westfalia er en del tyngre enn DeLaval var det utfordrende at montørene hadde stilt vakuum relativt lavt. Montøren gjorde endringene som hygieneteknikeren anbefalte og celletallet ramlet med en gang.

Vaska alle kyrne før vi flytta inn

En annen tabbe jeg gjorde var at jeg vaska alle kyrne med såpe og vann før jeg slapp de på beite og deretter inn i nyfjøset. Jeg fjerna med det en del av de gode bakteriene. Dette var ekstra dumt ettersom vi kjøpte inn ei ku med vorter på spenene. Dere har sikkert hatt ei ku med det og ikke sett noe spesielt problem med det. Det jeg ikke var klar over var at kyr med vortevirus ofte har sår foran juret. Når man da har et rent fjøs er det fritt fram for den bakterien som vil…

Gjødseltrekk stod fra dag 1

Vi investerte i hydraulisk trekk og tenkte at gjødseltrekk sparer man ikke på når vi bygger nytt fjøs. Vi bestilte også montering av gjødseltrekk fra A-K, som var totalleverandør på fjøset, for å unngå at det ble feilmontering. Til tross for dette startet trøbbelet allerede på første kjøring av trekket i den ene gjødselrenna til melkekyrne. Gjødseltrekket stoppet og vi måtte håndskrape den ene renna, som var 47 meter lang. Montøren trodde feilen lå under spaltene i sykebingen, så spaltene ble tatt opp og montert litt høyere, men det hjalp ikke. Det endte i rettsak noen år etter og heving av kjøp. Da vi skulle demontere anlegget rett etter rettsaken ble feilen funnet: - Montøren hadde glemt å kappe noen bolter under spaltene i sykebingen, som gjorde at gjødseltrekket ikke fikk vendt. Gjødseltrekket gjorde sitt til at det ble ekstra arbeidskrevende å holde jurhelsa i sjakk og dameskjorter som gikk over bicepsen ble vanskeligere og vanskeligere å finne…

Rengjøring

Vi greide så klart ikke å håndskrape skrapearelet foran fôrbrettet en gang i timen som gjødseltrekket var programmert til, så derfor spyla vi bakbein og jur ved hver melking i tillegg til å være rause med jurkluter til både vasking og tørking. Dette gjorde sikkert sitt til at klauvhelsa ikke ble rammet av trøbbelet med gjødseltrekket. Vi har i tillegg nedstøpt fotbad, som ble brukt i perioder da trekket fungerte ekstra dårlig. Vi lærte oss en del tjuvtriks som fikk trekket til å gå i perioder, men ikke varig. Spyling og vasking gjorde sikkert sitt til at sporer heller ikke var noe problem.

Speneprøver på alle med over 100 000 celler

Vi tok ut speneprøver på alle over 100 000 i celler og behandla de som hadde mastitter som det gikk an å behandle. Staphylococcus aureus-dyra ble melka til slutt eller på egne organ til vi fikk sinbehandla og tatt nye speneprøver etter kalving. Dyr som vi venta på speneprøveresultat for, som vi hadde høy celletallsmåling på, ble melket på egne organ før S.aureus-kyrne. Førstegangskalverne prøvde vi i tillegg å melke først, for å holde smittepress nede. Melkinga ble mer krevende og tidkrevende, men heldigvis hadde vi en sekser tandemstall som gjorde det mulig å gjøre dette. Dette arbeidet gjorde at vi ikke fikk flere kyr som fikk mastitt. De dyra vi ikke fikk respons av sinbehandling på måtte enten utrangeres eller sines av. Vi lærte mye om hvordan celletall endret seg i forhold til hva som skjedde i fjøset. Dyra med celletall ble «schalma» ved hver melking, og vi så at de som skulle utrangeres fikk et hopp ved hver brunst. I etterpåklokskapens lys skulle vi nok ha slakta de mest arbeidskrevende tidligere. Vi var kanskje for opptatt av kvotefylling og unngå flere ku-kjøp da de som hadde S.aureus ofte var de som var mest høytytende. Vi masserte og smurte inn med peppermyntesalve og det var tidkrevende.

Senebetennelse og isjias

Ettersom fjøset krevde såpass med tid før vi fikk heva kjøpet av gjødseltrekk, så vi at driftsplanen med inntekt utenom var utenkelig. Begge merka det på kroppen med all skrapinga. Bjarne fikk isjias og jeg senebetennelse. Min redning ble magedans. Den sammen med motorsag holdt senebetennelsen i sjakk og jeg kunne gi kiropraktoren sparken.

Happy ending

Vi prøvde tidlig å heve kjøpet, men A-K ville utbedre. Til slutt måtte vi sette ned foten og gå til rettsak. Det var en utrolig lettelse å bestemme seg for, selv om rettsak er pyton. Nå går allting så mye bedre og vi har måtta meldt oss inn på helsestudio for å holde 40-årskroppen vedlike. Nå har vi wiretrekk fra DeLaval - så nå funker gjødseltrekk og elitemelka er på plass. Moralen er – gi aldri opp, det kan bare bli bedre!