Norske kyr blir feitere

Det er bare å slå det fast at norske kyr blir feitere og feitere (figur 1). Ikke nok med det, statistikken viser også at både slaktevekter og fettklasse øker med økende ytelsesnivå i besetningene. De aller feiteste kyrne finnes i båsfjøs med høy ytelse. Det kan se ut som om «trynefaktoren» lett kan ta overhånd når kyrne står på faste plasser, og det er lett å gi litt mer med fôr for å hente ut det siste ekstra.

Feite ved kalving

Mange kyr er alt for feite ved kalving allerede som 1.kalvere. I de 12 besetningene vi har undersøkt som har fått installert automatisk holdvurdering, ligger ikke overraskende hovedtyngden av kyrne mellom 3,6-3,8 i registrert holdpoeng ved kalving. Samtidig ser vi at det er kun 23 prosent av kyrne med hold 3,5 og lavere ved kalving, mens det er hele 24 prosent som er registrert som overfeite (hold 4 og høyere) ved siste kalving. Ut fra det litteraturen sier oss om ønsket hold ved kalving, representerer disse kyrne et problem. Dels i forhold til fôropptak og evne til å holde oppe melkeproduksjonen i seinlaktasjon, men også i forhold til nedsatt fruktbarhet og økte helseutfordringer.

Holdet ved kalving har betydning

Vi vet av utallige forsøk og undersøkelser fra inn- og utland, at kyr som er feite når de kalver har lettere for å mobilisere energi fra egne fettreserver framfor å øke fôropptaker, når energibehovet øker i takt med mjølkeytelsen, enn sine medsøstre i normalt hold. Er det så mulig å finne igjen denne effekten i datamaterialet fra de første besetningene med automatisk holdvurdering? Det må understrekes at foreløpig er datagrunnlaget veldig tynt. Materialet utgjør ikke mer enn til sammen 498 kyr, men flere anlegg er under oppstart og etter hvert som stadig flere kyr får vurdert holdet ved kalving, vil databasen gradvis vokse seg større. Vi regner med at når den første testperioden er over og produktet er mer utprøvd og klar for åpent salg, vil datamengdene og ikke minst omfanget og kvaliteten på dataene blir mye bedre. Vi gleder oss allerede til fortsettelsen og vil komme tilbake med mer data etter hvert. De foreløpige resultatene gir oss allikevel en pekepinn.

Foreløpig for lite data

For å se om vi kunne finne holdepunkter for påstanden om at feite kyr ved kalving sliter mer med å opprettholde ytelsen utover i laktasjonen, plukket vi ut tre besetninger i hver sin ende av holdskalaen.

Besetningene med de feiteste kyrne hadde i gjennomsnitt 4,02 i hold ved kalving, mens for besetningene med de magreste kyrne viste holdet 3,63 (tabell 1). I besetningene med de feiteste kyrne var over 60 prosent av kyrne overfeite (4 eller mer i hold) ved kalving, mens det var kun 5 prosent av kyrne som hadde normalt hold 3,5 eller lavere. Blant besetningene med de magreste kyrne var til sammenligning kun 10 prosent overfeite, mens 37 prosent var i normalt hold. Til høyre i tabellen vises resultater fra Tine Produksjonskontroll Mjølk hvor laktasjonskurvene for alle kyr i 2. laktasjon i besetningene ble brukt som mal for å beregne kyrnes utholdenhet til å melke gjennom laktasjonen. Toppytelsen og når den inntreffer (DIM Topp) ble sammenstilt med ytelsen mot slutten av laktasjonen og tilsvarende når kyrne sines (DIM Bunn).

Det var ikke veldig stor forskjell og tre besetninger i hver kategori er langt ifra nok til å vise noen sikker statistisk sammenheng. Resultatet viser dog at besetningene med de feiteste kyrne ved kalving kan vise til en utholdenhet på 92,1. Det vil si at for hver 30 dagers periode (mellom to kontroller) faller ytelsen i gjennomsnitt med ca. 8 prosent fra toppytelsen mot sining. Tilsvarende reduksjon for besetningene med de magreste kyrne var 7 prosent. Her må det mer data til, før vi kan vise tydeligere og sikrere resultater.

Hvordan endre holdet ved kalving

Det å skulle endre holdstatus i en besetning er langt fra noen enkel oppgave. Mange faktorer spiller inn. Det kan ha mye med fôringa å gjøre, og de fleste tenker nok at det handler om å gi litt mindre kraftfôr og slanke kyrne på den måten. Utfordringen med det er ofte at om kyrne i utgangspunktet er overfeite ved kalving, vil mjølkeytelsen falle relativt mye ved redusert fôrstyrke. Resultatet blir at kyrne har veldig lett for å legge på seg igjen utover i laktasjonen og fram mot neste kalving. Det beste startpunktet for å endre holdet er som regel å starte med oppdrettet og sørge for at i alle fall ikke kvigene som kalver for første gangen er feite. Det innebærer at kalveoppdrettet har vært bra og at kvigene har hatt god tilvekst fram til de er store nok for inseminering. Sørg for å tilpasse fôrstyrken fram til de skal kalve, slik at de utvikler seg godt, men uten å bli feite. Sinkyrne er også en forsømt gruppe i mange fjøs. Selv om sin­perioden er en meget begrenset periode av kyrnes laktasjonssyklus, vil for sterk fôring i denne perioden gjøre uopprettelig skade mot inngangen til en ny laktasjon. Normalt grovfôr beregnet for mjølkekyrne gitt til sinkyr gir normalt 25 prosent overfôring med energi hver dag. Starter opptrappinga med kraftfôr lenge før kalvinga i tillegg blir det feite kyr av slikt.

Ikke bare fôring

Selv om fôringa naturlig nok er en vesentlig del av bildet når det gjelder holdutvikling i besetningen, vet vi at også andre faktorer spiller inn. Helseutfordringer som i sin tur reduserer ytelsen, kan lett gjøre enkelte kyr feitere enn nødvendig. Problemer med fruktbarhetsarbeidet, vil ofte medføre ekstra lange laktasjoner som også vil gi økte utfordringer i forhold til hold. Vi ser også at miljøfaktorer, bygningsløsninger og ikke minst tekniske og driftsmessige forhold kan ha stor betydning.