Mot strømmen
Mens trenden i EU er spesialisering og ekspansjon, er det diversifisering som er strategien til franske melkebønder. De vil heller ha flere bein å stå på enn å satse alt på melk.
rlr@geno.no
Holstein er helt dominerende som melkekurase i Frankrike.
En aldri så liten kulturkollisjon åpenbarte seg da deltakerne på årets EDF-kongress (European Dairy Farmers) besøkte franske melkebønder. Deltakere fra land som Danmark, Nederland og Tyskland som har fullt fokus på marginer og økt produksjonsvolum ble tydeligvis litt overrasket under gårdsbesøkene. De franske kollegaene var ikke bare mer avslappet i forhold til å høste stordriftsfordeler. De ga også uttrykk for at de prioriterte familien framfor lange arbeidsdager i fjøset. Franske bondeorganisasjoner har da også 35 timers arbeidsuke for bøndene som mål.
Fortsatt kvoter som ikke er kvoter…
Selv om melkekvotene offisielt ble avskaffet i hele EU fra 1. april i fjor lever de fortsatt i beste velgående i Frankrike. Meieriene tildeler produksjonskontrakter til produsentene som de får den beste melkeprisen for (såkalt A-pris). Kontrakten tilsvarer i utgangspunktet det produsenten hadde som kvote før kvoteordningen ble opphevet. Produksjon over kontrakt («kvote») betales med B-pris inntil et visst kvantum og over det igjen med C-pris. Men A-prisen i Frankrike ligger rundt 27 eurocent ligger B-prisen på 17–19 eurocent (ca. NOK 2,50) og C-prisen helt nede på 8 eurocent. Meieriene er helt egenrådige til å bestemme hvem som skal få produsere mer hvis meieriet trenger mer melk. Nå kommer det også regelverk som skal hindre kjøp og leie av kvote, og det fryktes at dette vil føre til svart omsetning og fiktive samarbeidsavtaler. Både blant politikere og i opinionen i Frankrike er det sterk motvilje til store enheter i melkeproduksjonen. Det ble fortalt om omfattende og kostbare søknadsprosesser med diverse høringer som sammen med «kvote»-systemet og streng regulering av jordleie effektivt bremser utviklingen i retning stordrift.
Melkeproduksjon i Frankrike
Nest største melkeprodusent i Europa (etter Tyskland)
70 000 melkebruk
Gjennomsnitt på 52 kyr
Avdrått ca. 6 800 kg
880 dekar pr. bruk (inkludert beite)
54 prosent er selskaper (GEAC–et slags kollektiv eller EARL som selskap med begrenset ansvar–BA)
54 prosent av melka går til samvirkemeierier
Kilde: http://www.maison-du-lait.com/en/key-figures/50-facts-about-french-dairy-industry
Stordrift ingen garanti for suksess
Steffi Wille-Sonk presenterte på EDF-kongressen økonomitall fra medlemmene. Med bakgrunn i tallene konkluderte hun med at å være stor bare fungerer hvis du er kostnadseffektiv og klarer å kontrollere risiko. I tillegg må veksten være finansiert med en tilstrekkelig porsjon egenkapital. Hun la fram tall for Frankrike, Belgia, Østerrike og Tyskland som viste at mens de minste gårdene (< 70 kyr) så vidt hadde penger igjen til å betale for familiens arbeidstimer, viste regnskapet for gårdene med mer enn 351 kyr minus før en kom til posten betaling for familiens arbeidsinnsats. Gårdene med 71–140 kyr var de som kom best ut. Forklaringen er at finanskostnadene pr. melkeliter er langt høyere på de større brukene og at det mer enn utligner lavere produksjonskostnader med stordrift. Bare en tredjedel av EDF-medlemmene bruker overskudd i drifta til å bygge opp kapitalbuffer. Når alt overskudd i gode tider bare brukes til modernisering av driftsapparatet og utvidelse av produksjonen skaper det stor sårbarhet med en svært svingende melkepris, understreket Wille-Sonk. – Det er ikke melkeprisen som gjør at melkebøndene taper penger, men gjeldsnivået.
For høye kostnader
Gjennomgående er kostnadene i europeisk melkeproduksjon for høye i forhold til melkeprisen. Halvparten av EDF-medlemmene trenger en melkepris på 39,5 eurocent (ca. NOK 3,67) for full kostnadsdekning (inkludert arbeid og kapital og uten EU-støtte). Det betyr røde tall når melkeprisen ligger rundt 25 eurocent eller lavere i mange av EU-landene. Men Steffi Wille-Sonk kunne fortelle at 70 prosent av medlemmene har klart å redusere kostnadene sine siste regnskapsperiode. Irene har redusert melkeprisen de trenger for full kostnadsdekning med 4,4 eurocent til 25,4. Ingen i Europa slår irenes ekstensive beitesystem når det gjelder lave kostnader. Belgiske melkeprodusenter trenger for eksempel en melkepris på 37,1 eurocent for full kostnadsdekning og danskene 34,6.
Høy arbeidsbyrde i Frankrike
Steffi Wille-Sonk mente høy arbeidsbyrde for familien og begrenset med inntekt var et problem for fransk melkeproduksjon. En fare med diversifisering er at det blir mindre fokus på melkeproduksjonen og at dette kan påvirke det økonomiske resultatet negativt. Lave jordpriser er en konkurransefordel for franske bønder, men rigorøse offentlige bestemmelser om hvem som skal få leie gjør det vanskelig å utnytte denne fordelen. På den andre siden er den som først har fått leie godt sikret med leieavtaler på minimum ni, men vanligere 18 år.