Spredning i Danmark

Flere av våre naboland har erfart hvordan det er å få Mykoplasma bovis inn i storfeproduksjonen. I Danmark har infeksjonen spredd seg de seinere årene, på tross av at storfenæringen har brukt ressurser på å kontrollere smitten. I Danmark er det høye dødelighetstall, og mange dyr blir avlivet i de besetningene som er rammet. Antallet smittede besetninger stiger gradvis. Antibiotika har liten eller ingen effekt på Mykoplasma bovis. Finland har også opplevd spredning av infeksjonen det siste året, og Sverige har opplevd noen få tilfeller.

Isolering av sjuke dyr og utslakting av smittede dyr er mulige tiltak for å begrense smitte, men har dessverre vist seg lite effektive i smittede besetninger. Dermed står man igjen med solid smittevern som det viktigste tiltaket for å unngå å få smittestoffet inn i norske besetninger.

Hva med Norge?

I Norge har næringen selv undersøkt for Mykoplasma bovis i både forskningsprosjekter, tankmelkscreeninger og ved sykdomsutbrudd. Resultatene gir temmelig sikre holdepunkter for å si at vi ikke har dette smittestoffet i Norge. Vår største utfordring blir da å holde infeksjonen ute. De viktigste tiltakene vil være å unngå import av levende dyr, og ha godt og effektivt smittevern i alle besetninger. Det er mulig å teste livdyr, og testing er også et krav i Koorimp tilleggskrav ved import av levende storfe. Men forsøk viser at det er stor variasjon fra dag til dag hvor mye bakterier dyra skiller ut. De kan også ha bakteriene i neseslimhinnen uten at det gir utslag på blodprøver. Dermed er diagnostikken utfordrende. En sikker status kan man få kun ved å kombinere flere tester og teste gjentatte ganger.

Smitteveier

Den viktigste smitteveien er fra dyr til dyr med kroppsvæsker. Men mykoplasmene kan overleve i miljøet ved lave temperaturer, så vi kan ikke utelukke mennesker, utstyr, verktøy og strø som mulige smittekilder. Kjøp av brukt utstyr fra andre land, for eksempel brukte melkeroboter, er en risikofaktor. Grundige rutiner for vask, desinfeksjon og opptørking er viktig for å kontrollere denne smitteveien.

Tilleggskrav

Ved import av matproduserende dyr til Norge stiller husdyrnæringen tilleggskrav knyttet til dyrehelse. Koorimp følger opp tilleggskravene for hvert enkelt tilfelle, og kvalitetssikrer dokumentasjonen ved importene. Mattilsynet er offentlig myndighet og forvalter det offentlige regelverket. Men forskriftene tar ikke hensyn til at Norge har en gunstig situasjon for mange smittsomme dyresjukdommer. De dyresykdommene som er vanlige i Europa blir det ikke stilt offentlige krav om dokumentasjon for.

Koorimp tilleggskrav gjelder flere smittsomme sjukdommer hos storfe, blant andre paratuberkulose, BVD og Mykoplasma bovis. Dyr som skal eksporteres til Norge skal stå i isolat i avsenderlandet de siste 30 dagene før eksport. I denne perioden skal veterinær ta prøver av alle dyra som skal til Norge. Prøvene skal blant annet analyseres for Mykoplasma bovis, og vise negativt resultat. Ved usikre svar skal det tas ny prøve som skal analyseres ved et referanselaboratorium. Import av levende dyr innebærer en mye større risiko enn import av avlsmateriale.

«Føre-var»

Norsk husdyrnæring ønsker en «føre var»-holdning til import, der nytteverdien ved å importere blir vurdert opp mot risikoen for å få inn sjukdommer. Hvis man velger å importere er det viktig å skaffe utfyllende informasjon om dyrehelsa i eksportlandet og besetningen dyra kommer fra. Koorimp bistår med risikovurdering og å vurdere dokumentasjonen, og du finner informasjon om tilleggskrav for storfe på www.animalia.no/koorimp