Ferskt kontra ensilert fôr

Resultatene som her er vist er av prøver fra ferskt fôr. Ved fermentering kan fôrverdiene endres, og mer jo blautere fôr og kraftigere gjæring vi har. Vi kan forvente en liten nedgang i NDF-verdi, og proteinverdiene av fôret vil endres i form av økt PBV-verdi og lavere AAT-verdi på grunn av proteinnedbrytning. Det vil derfor kreves analyse av ferdig ensilert fôr for å bestemme endelig proteinstatus.

Vær påvirker kvalitet

Vi fikk store nedbørsforskjeller i Innlandet før 1. slått, fra flomtendenser i Midt-Hedmark (Hedmarken og Sør-Østerdal) til tørke i midtre og nordre dalstrøk i begge fylker. Noe av dette finner vi igjen i fôrkvalitet, fra lågt protein etter utvasking til ekstra høgt protein der avlingspotensialet tørka vekk. Resultatet fra Skjåk i tabellen nedafor er nok mer resultat av måteholden gjødsling, da mange sleit med å få vatna nok før 1. slått. Variasjonene var store og til dels svært lokale, så du kan ikke stole på resultater fra nabobygda. Rundt månedsskiftet mai/juni fikk vi noen ekstra varme dager, som kan være forklaringa på høgt fiberinnhold i prøvene. Det var likevel ikke slik som i 2014, da vi fikk svært mye ufordøyelig fiber. Godt vær ga bra sukkerinnhold og fin fortørk, så forutsetningene for surfôrkvaliteten er gode.

Tørrværet i mai gikk mest ut over de tidlige områdene i dalstrøka (der våre prøver er henta). Det ser ut til at varmen ikke traff like ugunstig i midtre og høgere høgdelag, der de har vært mer fornøyd med avlingene i 1. slått. Trolig har de også en mer «normal» kvalitet.

Enda mer sprik i 2. slått

Vi har ikke prøver fra 2. slått, men her har værforholda garantert gitt oss enda større forskjeller i fôrkvalitet. Noen var skikkelig «på høgget» og fikk høsta mye fôr før bygeperiodene starta, mens andre lenge hadde håp om flere dager godvær og til slutt høsta et par uker for seint. Med tørke før 1. slått betyr også gjenveksten mer for vinterforsyninga enn normalt, og det kan bli krevende planlegging av fôrdisponering og -seddel utover høsten.

Ta prøver av eget fôr

Som nevnt i innledninga har vi opplevd store, lokale variasjoner i vær og bergingsforhold i sommer. Det er derfor all grunn til å få tatt ut prøver av eget grovfôr. Du kan gjøre det sjøl, eller få hjelp av en rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, Tine eller Q-meieriet. Rådgiverne har tilgang til fôrprøvebor, som både gjør det lettere å få tatt ut materiale fra flere rundballer og djupere lag i siloen. Du kan ta prøver sjøl, ved å ta to-tre never fra åpna baller og legge i samlepose i fryseren inntil du har fått samla det du trenger eller vil ha med. Bland godt og ta ut høvelig mengde til innsending. Du skal alltid ta prøve fra flere baller og flere plasser i hver ball, eller tilsvarende flere plasser i en silo.

Representative prøver

En god fôranalyse starter med uttak av representative prøver, det vil si du må velge fôr du vet er typisk for garden. Har du mange partier og må prioritere, så velg fra de store partiene som betyr mye i fôringa og velg fôr der du kjenner sammensetning (spesielt kløverandel) og gjødsling godt. Artsblanding og gjødsling er spesielt viktig om du trenger mineralanalyse av fôret. Vil eller må du lage samleprøver, så ta fra fôr med mest mulig lik bakgrunn eller fôr som brukes samtidig. Samleprøva av for eksempel hele 1. slått har sjelden noen verdi. Bland ikke prøver fra ulike slåtter, sjøl om det er fra samme skifte. Kvaliteten er praktisk talt alltid ulik mellom slåtter, og prøvene skal jo brukes til å bestemme hvordan du skal disponere fôret, eventuelt hvordan du skal blande ulike kvaliteter.

Vei flere baller før prøveuttak

Når du skal ta ut prøve fra rundballer, så prøv å få veid flere baller før uttak av fôrprøve. Tørrstoff-innhold har størst betydning for kg fôr pr. fôrverdi (FEm, NEL) og mye å si når du skal sette opp fôr- eller mikseseddel. Vi opplever gjentatte ganger at vekta spriker 100–200 kg mellom baller plukka fra samme parti, og ofte er det varierende tørrstoffinnhold som er årsaken. Med veiing og telling kan du også få et godt anslag for avlingsnivået.

Vond lukt?

Synes du fôret ikke lukter som det skal? Du kan ha vært uheldig og tatt prøve fra den ene ballen av 300 som har smørsyregjæring. Ha derfor med to bøtter til samling av fôr til prøva, så du kan holde samleprøva atskilt fra ballen du tar fra nettopp nå. Gjentar problemet med dårlig lukt seg, er det grunn til å lage samleprøve av slikt fôr og sende til kjemisk gjæringsanalyse.