Erfaringsutveksling vårsådd rug sammen med italiensk raigras til beite
Smakelig beite som tåler røff behandling og som holder hele sesongen.
solveig.goplen@geno.no
Flere bønder har lang erfaring med italiensk raigras til beite. Raigras er ei plante som svarer på god gjødsling. Raigras er sen til å etablere seg og ofte vil det gå 6-7 uker før det er mulig å beite vårsådd raigras. Derimot så holder tilveksten seg langt utover høsten. Høstrug sådd på våren er derimot kjapp til å etablere seg og kan trolig beites fire uker etter såing når jordtemperaturen er høg nok. Målet med å så blanding med rug og raigras er å få et fullverdig smakelig beite gjennom store deler av vekstsesongen.
Flere har prøvd
Et titalls bønder på Hedmarken har i år sådd rug og raigras. 15. august møttes bønder til erfaringsutveksling hos Thorbjørn Lunde i Brumunddal. Thorbjørn driver økologisk mjølkeproduksjon med robotmjølking og hans mål er rikelig med beite fra 1. mai til godt ut i oktober. Thorbjørn sådde 10 kilo rug i slutten av april, fire dager senere ble arealet ugrasharvet og isådd fire kilo Macho raigras. Dette er såmengder som ligger over anbefalingene. Resultatet som gruppa så hos Torbjørn var et plantedekke som «var tett som en kost». Thorbjørn pløyde ned 5-6 tonn husdyrgjødsel og arealet er ikke gjødslet etterpå. Det er ikke gjort konkrete avlingsregisteringer, men Thorbjørn er svært fornøyd med beitet. Beitet er pusset en gang i sesongen så langt. Thorbjørn berømmer rugens smakelighet. Kyrnes iver etter å gå ut for å beite er viktig for å få driftsopplegget til å flyte. Om lag 40 meter fra fjøsdøra har Thorbjørn «kutrafikk-knutepunktet» der kyrne med enkle grep loses til rett skifte. Thorbjørn er opptatt av rasjonelle løsninger som fungerer, men går gjerne sammen med kyrne på beite i sene kveldstimer for å observere kyrnes beiteadferd.
Oppskrift fra danske økobruk
Vårsådd høstrug sammen med italiensk raigras er ei blanding som danske økologer bruker for å unngå «kløvertretthet». Det er lite som tyder på at vi sliter med kløvertretthet i Norge, likevel kan det være et klokt valg å jobbe forebyggende og lære av danske økologer. Kløveren er en viktig motor i økologisk engdyrking og vekstskifte er nødvendig for å forbygge. Rug i kombinasjonen med raigras et godt valg i så måte.
Erfaringer som kan deles
I oppskrifta er det poengtert at det er viktig å slippe dyra på tidlig, helst når beitegraset måler 12-15 centimeter. I gruppa var det også erfaring med at kontinuerlig beiting på skiftet hadde fungert forbløffende bra. I oppskrifta anbefales rask avbeiting og hyppig gjentak etter 5 dager tidlig i sesongen. En annen erfaring er at det kan være uklokt å så frøet med radsåmaskin uten å så på tvers etterpå. Det blir trangt om plassen i såraden og rom for ugras i mellom. Da er det bedre å sette ned såmengden og kryss-så. Rug er en nøysom art, mens raigras er en krevende art når det gjelder næring. Det kan være en mulig årsak til at rugen dominerte hos Thorbjørn, der det ikke var gjødslet utover i sesongen. I den danske oppskrifta står det 2 tonn gylle på ompløyd eng, mens det anbefales 4 tonn gylle hvis noe det har vært korn på arealet.
Beiting for perfeksjonister
Thorbjørn la vekt på hvor viktig det er å trene kyrne på å beite. Det å åpne fjøsdøra mens det enda er lite gras er noe av hemmeligheten for stort opptak og god kutrafikk. Thorbjørn slipper kyrne gjerne før 1.mai og det mener han er et suksesskriteriet ved siden av at han selv mener at beiting er den billigste og mest spennende måten å produsere mjølk på. Han er rett og slett topp motivert for å få det til. I høst sår han et areal med høstrug .Målet med forsøket er at kyrne kan få til stort beiteopptak enda tidligere i vekstsesongen. Og ikke minst ser han på det som en mulig måte å holde kontroll over ugraset.