Kvalitetstilskuddet har gitt økte slaktevekter

Da kvalitetstillegget ble innført i 2014 førte dette til økte slaktevekter. Hovedårsaken til dette var at NRF-oksen før ble slaktet på rundt 280 kilo. Dette ga en gjennomsnittlig slakteklasse på O- uten fett-trekk. Da valgte de fleste å heve slaktevekta for å få en høyere slakteklasse på NRF-oksen. I 2015 var gjennomsnittlig slaktevekt på NRF-oksen 308 kilo, med 3- i fettklasse, og gjennomsnittlig slakteklasse O. Dette gir et fett-trekk på kroner 1,-. Det er likevel mye bedre å få litt fett-trekk, enn å ikke få kvalitetstillegget. Man kan da se på innføringa av dette tillegget som et positivt tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen innenlands.

Større prisforskjeller mellom NRF- og krysningsslakt

Ved bruk av kjøttfesæd på den antatt dårligste delen av mjølkekubesetningen vil du kunne øke både inntjeningen og slaktevektene i din kjøttproduksjon. Kryssing mellom kjøttfe og NRF gir som kjent en heterosiseffekt, samtidig som kjøttferaser har høyere slakteprosent, og noen av rasene også høyere tilvekst. Dette vil da også virke positivt inn. En skal imidlertid være oppmerksom på at kryssing med kjøttfe også gir noe tyngre fødselsvekter på kalver, og dermed noe mer fødselsvansker. Så gjør dette på kyr med gode kalvingsegenskaper.

Tabell 1 viser forskjellene på å slakte en ren NRF-okse og en krysningsokse (NRF x Charolais) slaktet på samme alder.

Høyere slaktevekt på et krysningsavkom

Kjøttferaser har generelt høyere voksenvekt, og er dermed et større dyr enn NRF-rasen. Det er også klart at slakteprosenten på kjøttferasene er høyere enn på mjølkerasene. Det vil si at det er et større slakteutbytte i forhold til levendevekta, enn det er på NRF. For å vise hvordan kjøttferaser slakter seg er det viktig å kjenne til disse forholdene. For å få et optimalt slaktetidspunkt i forhold til dyrets potensial, er det også en stor fordel å vite levendevekta på dyret. Mange produsenter investerer i vekt, og kontrollerer vekta på dyra når det nærmer seg slakting for å finne det optimale slaktetidspunkt for dyret eller gruppa dyret går i.

I tabell 2 vises forskjellige kjøttferasers resultater og anbefalinger i renavl for slakting av ung okse. Tallene viser anbefalinger for slakting av renraset kjøttfe. Gjennomsnittlig slaktealder på alle raser ligger mellom 16 og 17 måneder. Dette er kunnskap som er viktig å ha når du krysser inn kjøttfe med NRF. En må da regne med at tall og anbefalinger for en halvkryssing vil havne midt imellom NRF og den kjøttferase du velger å krysse med. Det er også rimelig å regne med at slaktetilveksten blir litt høyere enn gjennomsnittet av de rasene du krysser grunnet heterosiseffekten.

Livdyrprisene på kalv

Det er rimelig å anta at de forskjellige slakteriene vil justere sine livdyrpriser på fôringskalv for halvkrysninger av kjøttfe og NRF grunnet endringen i kvalitetstillegget. Denne prisen skal gjenspeile verdien av slaktet på dyret, og da må det med denne endringen justeres her så fort det er mulig. Det er ikke registrert at noen slakterier har gjort endringer ennå, men det er meldt endringer i løpet av høsten.

Halvkrysningskviger er glimrende mordyr

Det er stor politisk vilje til flere ammedyr i Norge. Det er derfor mange som velger å utvide sin ammekuproduksjon, kombinere dette med mjølkeproduksjon eller starte med ammeku. Det er derfor underskudd av mordyr i markedet. Ei halvkrysningskvige mellom kjøttfe og NRF er et glimrende mordyr. Det er derfor etterspørsel også etter disse. De fleste kjøpere vil nok helst kjøpe disse ganske unge for å styre kalvingstidspunkt og innkalvingsalder sjøl. Og ikke minst valg av okse og rase til disse kvigene. Derfor er nok disse lettest å få omsatt imellom tre og seks måneders alder. Vurderer du sjøl å satse på ammeku, er disse dyra de beste mordyra du kan få tak i som grunnlag for oppstart av ammeku!