Data som styringsverktøy

God datakvalitet betyr at de opplysningene som skal registreres, blir registrert som beskrevet, at de registreres på riktig dyr og med riktig dato. I tillegg at prøver som er tatt ut er fra riktig ku og at prøven er representativ for den kua på prøvetakingstidspunktet.

Alle bedrifter har behov for et styringssystem. Melkeproduksjonen er en komplisert biologisk produksjon. Kukontrollen er det viktigste styringsverktøyet melkeprodusentene har og er grunnlaget for faglig rådgiving i melkeproduksjonen. Feil data inn vil gi misvisende informasjon som i verste fall fører til feil behandling av kyr og feil strategiske beslutninger ved for eksempel utrangering, fôring og avl. Feil beslutninger vil fort føre til dårlig økonomi.

Når dataenes brukes videre i nasjonale styringsverktøy som i avlsarbeidet, statistikker, prognoser og forskning, kan dårlige data gi feil informasjon som igjen fører til dårligere rådgiving.

Mjølkeveginger

Sentralt i Kukontrollen er mjølkeveginger og uttak av mjølkeprøver for analyse. Regelverket per i dag sier at vi skal ha 11 mjølkeveginger. Hele 85 prosent av produsentene har 11 eller 12 veiinger. Det er bra, men trenden de seinere årene har vært at det er en økning i antallet mjølkeprodusenter som ikke tilfredsstiller kravet. Konsekvensen er at de ikke får årsoppgjør og ikke teller med i statistikkgrunnlaget.

Færre registreringer fører til feil beregning av ytelse og kanskje en feil fôringsstrategi. Tine tar i disse dager i bruk en ny prognosemodell basert på informasjonen i Kukontrollen. Her summeres hver enkelt veiing mjølkeprodusentene foretar opp til landsprognosene. Jo bedre registreringer mjølkeprodusentene gjør, jo bedre treffer landsprognosen. Dette viser at gode data fra produsentene også gir en nytteverdi for planleggingen i industrien, noe som igjen kommer produsentene til gode i en bedre melkepris.

Kukontrollprøver – plunder og heft eller nytte?

Dagens regelverk tilsier fem uttak av Kukontrollprøver i året. Hele 67 prosent av medlemmene tar prøver oftere. Ti prosent tar 11 eller 12 ganger – fordi de er viktige for dem i styringen av produksjonen. Ca. 13 prosent tar færre enn fem prøver, antakelig fordi de ikke ser nytten i forhold til arbeidet. En konsekvens av få analyser er at mjølkeprøvene blir et dårlig styringsredskap i produksjonen, spesielt for jurhelse (celletall), fett- og proteininnholdet i mjølka og beregningen av energikorrigert melk (EKM). Når en skal løse et jurhelseproblem i slike besetninger er første bud å få opp frekvensen av prøver for å kunne ta riktig beslutninger på riktige dyr.

Riktig prøveuttak

Ofte får vi melding fra Distriktslaboratoriet om ekstreme analyseverdier, spesielt for fett. Det er to årsaker til de ekstreme verdiene: enten skyldes de feil prøveuttak, eller skyldes det fysiologiske forhold ved kua; det vil si kua kan være syk. Virkemidlene må settes inn i forhold til årsaken til de ekstreme verdiene.

Mange opplever at det er mye arbeid med Kukontrollprøvene. Derfor er det viktig at en tilstreber rett prøveuttak slik at analyseresultatene gir de riktige opplysningene i forhold til styring av besetningen i det minste representerer riktig ku til rett tid. En del produsenter som har melkeroboter med egne styringssystem, mener de får tilstrekkelig informasjon gjennom disse. Det er riktig at det er mye informasjon i styringssystemene, kanskje så mye at det er vanskelig å tolke rett. Gjennom Kukontrollen øker vi verdien på og nytten av dataene. Vi kobler data sammen og gjør beregninger som viser utviklingen over tid, og synliggjør forbedringspotensial for at produsentene hele tiden kan se hvor det er mulig å forbedre seg.

Enkelt og effektivt

Det viktig at arbeidet med Kukontrollen skal være enkelt og effektivt. Opplysningene må være enkle å registrere, de må registreres ett sted for så å gjenbrukes. Kukontrollen overfører data løpende til Husdyrregisteret, veterinærene registrerer helseopplysningene i Dyrehelseportalen og de overføres til Mattilsynet og Kukontrollen løpende.

I neste nummer skal vi ta for oss betydningen av kukontrollprøvene og analyseresultatene.

Landbruksministeren åpner Storfe 2016

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale holder åpningsforedraget på Storfe 2016, torsdag 10. november kl. 12.00.

«Lønnsom og bærekraftig storfeproduksjon - mjølk og kjøtt» er overordna tema for kongressen som foregår på Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 10. - 11. november 2016.

Programmet er delt inn i sju ulike fagbolker:

• 1. Investering og ledelse (dag 1)

• 2. Fra kalv til gromku (dag 1)

• 3. Lønnsomme fôringsstrategier (dag 1)

• 4. Fruktbarhet (dag 1)

• 5. Avl (dag 2)

• 6. Grovfôr (dag 2)

• 7. Bærekraft og klima (dag 2)

Se www.storfe2016.no for program og påmelding. Felleskjøpet, Geno, Norsk Landbruksrådgiving, Nortura, Tine og Tyr er arrangører av Storfe 2016.