Velfungerende båsfjøs, men...
Selv om båsfjøset er bra, regner Gaute Øvstedal med at det blir løsdrift om noen år. Ikke minst av hensyn til egen helse.
rlr@geno.no
Nesheim i Eksingedal i Vaksdal kommune i Hordaland
Haldis og Gaute Øvstedal
Tre barn (11, 16 og 18)
350 dekar (eid og leid)
Kvote på 354 000 liter
36 årskyr
Avdrått på 10–11 000 kg
Oksekalvene leveres som Kvalitetskalv (mellomkalv)
– Løsdriftskravet er ikke avgjørende for bygging av nytt fjøs, men arbeidsmengde og helsebelastningen med å melke i båsfjøs.
Haldis og Gaute Øvstedal forpaktet gård på Voss. De hadde nesten gitt opp håpet om å få kjøpt sin egen da det dukket opp en mulighet i Eksingedal. Da gården Nesheim ble kjøpt i 2004 overtok de et båsfjøs fra 1926 som var ombygd i 1987. I 2005 bygde de ungdyravdeling på 100 kvadratmeter i vinkel på båsfjøset med binger for ungdyr og litt eldre kalver. Fem år senere ble det påbygg med 20 båser for melkeku i lengderetningen. Det primære da var å få bygd to tårnsiloer (8 x 10 meter). Det er snørike vintre i Eksingedalen, og Gaute ville slippe å bale med rundballer i snø og kulde. Siden tårnsiloene måtte plasseres noen meter fra båsfjøset var det enkelt og billig å trekke tak over og sette opp vegger på det mellomliggende arealet. Siden det ikke ble bygd kjeller under nybygget, ble det i stedet bygd utvendig gjødselkum.
Billige båsplasser
Gaute forteller at han ikke hadde utvidet båsfjøset, hvis det ikke hadde vært for at det ble en så billig løsning. Til sammen er det nå 42 båser til melkeku. Omtrent 50 kalvinger i året, men med utsjalting og eventuelt salg av livkviger blir det plass nok. Som en nødløsning er det også mulig å melke på spann i kvigeavdelingen. Med investering i skinnebane og avtaker for melkeorganene og appetittfôringsvogn er det et moderne og rasjonelt båsfjøs på Nesheim. Avdråtten ligger mellom 10 og 11 000 kg og besetningen har vært inne på høytytendelistene i Buskap.
Appetittfôringsvogn
I 2010 ble det investert i appetittfôringsvogn som også gir kraftfôr, mens fôret må trilles ut til kvigene. Grasavlingene er jevnt over bra, selv om enga er litt utsatt for isbrann. Gaute har sluttet å kjøre med den største traktoren på jordene, og ser økte avlinger spesielt der det er litt myrlendt med bruk av mindre traktorer og tvillingdekk. Enga snus hvert 5. – 6. år, og det sås i med pneumatisk såmaskin der det er nødvendig hvert år. All gjødsla spres med slange og stripespreder.
Vil bygge frittstående kufjøs
Jeg synes båsfjøset fungerer bra og det kan fungere i mange år til, sier Gaute. – Men det er mange nok å melke og to timers melking morgen og kveld sliter på helsa. Vi har planer om løsdrift, men vet ikke når det blir.
Tanken er å bygge frittstående melkekufjøs og nytte båsfjøset til ungdyr. Grasareal er en begrensende faktor i området og derfor vil det bli et nybygg til ca. 50 kyr med melkerobot. Gaute forteller at han ikke har fått utarbeidet noe prisoverslag og at planløsningen foreløpig kun finnes i hans hode. Som inseminør er Gaute heldig som er innom mange fjøs og får høre om både løsninger som fungerer bra og ikke.
Planene
I planløsningen til Gaute inngår velferdsavdeling ved melkeroboten, spaltegulv med flyterenner, litt bredt fôrbrett og utfôring med minilaster, stor port i hver ende av fjøset og isolert bygg. Luft skal ikke bli mangelvare, og det vil bli både mange nok og store nok ventiler. Gaute forteller at vinduene i båsfjøset står på gløtt hele vinteren og at dette gir et veldig bra inneklima.
Fjellbeite
Kalvinga er konsentrert og kyrne sendes på fjellbeite i begynnelsen av juli. De aller fleste kalver i september. Mosjon på fjellbeite gjør kyrne godt, og Gaute sier han ser enorm forskjell på kyrne fra de sende til de kommer tilbake etter ferien. For Gaute er det viktigste argumentet for løsdrift hensyn til egen helse, selv om han også ser at dyrevelferden vil bli bedre. Økonomisk går det bra nå, og ei investering i nytt fjøs vil merkes. Gaute tror heller ikke han vil få færre timer i fjøset med nytt fjøs, men en mye finere arbeidsplass.