Reportasje

Tunge okser vil dra veksler på kvalitetstillegget

Flest mulig kilo per slakt gir høgt dekningsbidrag per okse når kvalitetstillegget øker.

Tekst og foto

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Skogbygda samdrift i Heidal i Oppland

Aktiv samdrift fra 2006 med fem aktive kvoter og leveranse av fôr
Lang erfaring med kjøttproduksjon med tunge NRF-okser som klassifiseres i O+

Skogbygda samdrift et godt eksempel på samarbeid gjennom 12 år

Skogbygda samdrift i Heidal har lang erfaring med å fôre okser etter egen oppskrift. Med distriktstilskudd på over sju kroner ser Helge Barkenæs lyst på framtida for kjøttproduksjon. Når kvalitetstillegget på 7 kroner legges på fra nyttår for okser som klassifiseres i O+ vil det bli pene slakteoppgjør. I flere år har samdrifta vært i stadige diskusjoner med Nortura og Tine om at de leverer oksene for tunge og at de dermed har dradd på seg trekk for fett. Gjennomsnittstallene for 46 okser siste 12 måneder er: O+, 3- og 577 gram tilvekst på 19,4 måneder. Oksene som er levert er NRF-okser.

Topp grovfôrkvalitet

I Skogbygda Samdrift har de et regime for å betale deltakerne etter kvalitet på grovfôret. Samdrifta kjøper inn plast og ensileringsmiddel. Deltakerne kappes om å produsere det beste fôret. Det nyter besetningen godt av og produksjonen er stor, med en leveranse på 7 900 liter per ku. I samdriftsfjøset står oksene langs samme fôrbrett som kyrne. Oppstallingsmåten er liggebåser.

Var ikke best på kalv

For tre år siden tok de tak, og bestilte kalvekurs. I ettertid sier Helge at der lærte alle samdriftsdeltakerne viktige ting. Fjøset stelles av tre, ei uke på hver av deltakerne. Rutiner blir helt vesentlig. I tillegg har de bygd hus i huset for å gi kalvene et bedre lokalklima. Kalvene fikk rett og slett for lite mjølk. Nå fôres de med 8–9 liter de første 14 dagene før de flyttes over på automat med seks liter mjølk. I uke seks startes nedtrappinga til null ved åtte uker. Ellers har de skjerpet inn hygiene på mjølkefôringsutstyr og fôringshygiene på kraftfôr og grovfôr.

Spenn på 120 kilo slaktevekt på en binge

Erfaringene til Skogbygda samdrift er at du aldri skal endre gruppa etter at de har passert sju måneder. Plukkslakting fungerer ikke. De oksene som vokser best må gjerne passere 400 kilo, og kanskje vil den minste være under 300. I samdriftsfjøset holder oksene seg tørre og reine i liggebåsene. Båsene skrapes ikke. Nok vann og salt stimulerer etelyst sammen med at det er viktig å rusle en tur over fôrbrettet for å minne oksene om at de er der for å ete. Målet er flest mulig kilo kjøtt til best mulig pris. Fôrplanen er enkel; topp grovfôr pluss 3,5 kilo kraftfôr. De oksene som står på samdriftsfjøset får Energi Premium 80, mens de som er plassert ute i fjøsene til deltakerne får Formel Biff.

Mjølkonomi gir bekreftelse

Skogbygda samdrift har hatt Mjølkonomi gjennom en årrekke. De bruker det som styring for å avsløre store og små forbedringsmuligheter. Ett av årets høgdepunkter er når analysen er klar og de kan møte flere kollegaer som er med. Helge sier at det er en svært viktig arena for erfaringsutvekslinger. Mjølkonomi viser et totalt dekningsbidrag på 650 000 kroner fra driftsgren okse, der 236 000 kroner kommer fra økning i besetning. Økningen i kvalitetstillegget til 7 kroner fra 2017 vil det gi en betydelig pluss på bunnlinja.

I tenkeboksen

Samdriftsfjøset er bygd i 2006 og på veggen henger ei skisse til et nytt byggetrinn som det er innvilget tilskudd til. Målet med et byggetrinn 2 er en kvoteutvidelse og plass til hele oppdrettet. I dag er det mye logistikk og flytting av dyr. I tillegg trenger de et nytt utfôringsystem. Men påbygget er kalkulert til 7,5 millioner og foreløpig er det ikke flertall for å ta det steget.