Nye krav til kufjøs i Danmark

I Lov om hold av Melkekvæg er det en del bestemmelser som trår i kraft fra 1. juli år. Kontroll av klauvene på storfe over 12 måneder skal skje etter behov, men minst to ganger årlig. Minst en av kontrollene skal utføres av ekstern klauvskjærer eller veterinær, og det skal være innretning på fjøset (klauvboks eller lignende) for mekanisk løfting av bakbeina. Roterende kubørste blir obligatorisk, og kravet gjelder også i sinkuavdeling. Videre blir det krav om en eteplass pr. ku for de første 12 dagene etter kalving. Det er gitt unntak for fjøs med melkerobot fram til 2029, siden kyrne da får en del av fôrrasjonen under melking. Hvis kviger er oppstallet på fullspaltebinger skal de ha tilgang til grasarealer seks timer daglig i sommerhalvåret.

Bovilogisk april 2016

Seminandelen øker

De siste tallene viser at seminandelen har økt med 0,5 prosent i forhold til samme tid i fjor. Hans Storlien i Geno peker på aktivitetsmålere som en viktig faktor for økende oppslutning om semin. Seminandelen i perioden 1. april 2015 til 31. mars 2016 var 85,90 prosent, som er en økning på 0,58 prosent sammenlignet med året før.

Store ringvirkninger av melkeproduksjon

Den svenske økonomen Gunnar Lindberg ved forskningsinstituttet Nordregio har beregnet at om etterspørselen etter melk øker med en million SEK så er den total verdien av varer og tjenester som skapes SEK 2,6 millioner. Dette er høyt i forhold til tilsvarende beregninger for 66 ulike næringssektorer, der snittet ligger på SEK 2,2 millioner. En slik økning i etterspørselen vil også generere 2,5 nye arbeidsplasser mens gjennomsnittet for alle sektorer er 1,6. Gunnar Lindberg forklarer resultatene med at melkebrukene–og jordbruket i sin alminnelighet–anvender mye innenlandske varer og tjenester sammenlignet med andre næringslivssektorer.

www.atl.nu

Ufullstendig melking

En svensk undersøkelse konkluderer med at det ikke er noen grunn til å sende kyr som har passert topplaktasjonen tilbake til roboten etter en enkeltstående ufullstendig melking. I undersøkelsen ble det unnlat å melke en kjertel og det ga en reduksjon i dagsavdrått på 20 prosent, og at dette ikke ble påvirket av om kua ble sendt gjennom roboten en ekstra gang. Forklaringen er at kjertelen ikke tømmes fullstendig ved en slik ekstra melking. Det anbefales derfor å la kyr som har hatt ufullstendig melking gå tilbake til fôr og liggebås og opprettholde kapasitet i melkesystemet, framfor at kyrne melkes en ekstra gang. Men forsøket omfattet bare kyr som hadde passert topplaktasjon, og flere undersøkelser trengs for å se effektene av ufullstendig melking tidlig i laktasjonen og i topplaktasjon.

Husdjur 5–2016

Mindre mastitt med rene gulv

Et nederlandsk prosjekt som samlet data fra 224 besetninger, så en klar sammenheng mellom hvor ofte spaltene ble skrapt og mastittforekomst. Besetninger der spaltene ble mekanisk skrapt mer enn fire ganger om dagen hadde en mastittfrekvens på 26. Mastittfrekvensen var 29 i besetninger der spaltene ble skrapt 1–4 ganger om dagen og 35 i besetninger der spaltene ble skrapt mindre enn en gang om dagen. Oftere skraping gir renere gangareal som gir renere klauver. Renere klauver betyr at mindre gjødsel havner i liggebåsen og at smittepresset der blir mindre.

Kvæg 5/2016–Journal of Dairy Science, april 2016

Drektighetsundersøkelse og embryodød

Forskere ved Texas A & M University I USA har undersøkt om tradisjonell drektighetskontroll innebærer noen større risiko for embryodød enn ultralydundersøkelse. Konklusjonen fant ingen statistisk sikker forskjell på embryodød mellom de to undersøkelsesmetodene. Kontrollmetode hadde heller ingen innvirkning på kalvingsfrekvens eller misdannelser. Kyrne som inngikk i undersøkelsen ble enten undersøkt manuelt (ved palpering) eller med ultralyd mellom dag 34 og 45 etter inseminasjon.

Hoard`s Dairyman 10. mail 2016 / Journal of Theriogenology

Lave melkepriser i Europa

Det er ikke bare danske melkeprodusenter som sliter med dårlig betaling for melken. I løpet av året etter kvotene ble avskaffet 1. april 2015 har melkeproduksjonen i EU økt med 4,4 prosent. Økningen er ujevnt fordelt på EU-landene. Nederland har økt mest i mengde, mens irene har økt mest i prosent. Melkeprisen i Irland lå i mai på DKK 1,71 til 1,86 og det ligger an til nullresultat i 2016 for irske melkebønder i 2016 til tross for svært lave produksjonskostnader. I Nederland kalkuleres det med at produsentene må ha en melkepris på 32–33 eurocent (DKK 2,38–2,46) for å oppnå positiv konstantstrøm. Prisen årets fire første måneder var 28,63 eurocent og etter det har prisen falt ytterligere. Rabobank anslår at 30 prosent av de nederlandske melkeprodusentene har problemer med likviditeten. I England må mange melkeprodusenter uten kontrakt med supermarkeder akseptere en pris på DKK 1,30 til 1,40 pr. kg. Det forventes at 50 til 75 prosent av de større melkebrukene vil få problemer med kontantstrømmen fra driften i 2016/17, og at 10 prosent vil gi seg. Heller ikke i Tyskland klarer produsentene å få overskudd med dagens priser, og verst er det for de store brukene i øst og nord/vest med høy gjeldsbelastning.

Seges, Danmark