Regulering uaktuelt

Svært lave melkepriser gjør at EU-melkebøndene har problemer med å få endene til å møtes. Melk er heller ikke et produkt der lave priser gir økt salg, og overskuddet av melk i markedet fortsetter å presse prisene. Pekka Pesonen sa på et møte med norske landbruksjournalister i slutten av mai at det ikke er aktuelt å regulere produksjonen.

Hvis vi kutter produksjonen, hvilke garantier har vi for at andre land ikke vil øke sin produksjon, sa Pesonen.

Løsningen på krisen er ikke inngrep i markedet. Frivillige reguleringer fungerer ikke, og tvungne ordninger er politisk problematiske, ifølge bondelederen. Løsningen er å bli flinkere på foredlede produkter og produkter med merverdi fordi marginene på bulkproduktene blir mindre. Hittil har EU opprettholdt eksportvolumet, men til en lav pris. Meieriindustrien må klare å bygge sterke merkevarer og gå enda tyngre inn i markedet for produkter med merverdi, mente Pesonen. Men han advarte mot at matvarekjeden fungerer slik at det vil bli et åpent spørsmål hvor mye av merverdien som til sjuende og sist tilfaller bonden.

De unge som har satset mest sårbare

Pesonen var bekymret for at det er de unge som har satset og investert som først vil gå konkurs, og ikke de eldre og etablerte. I nedgangstider som nå er det en utfordring å opprettholde investeringene i trygg mat og bærekraftig produksjon. Det er store strukturutfordringer i EU-landbruket siden 60 prosent av gårdene er på under 50 dekar, men Pesonen mente det var viktig å ha et realistisk syn på struktur.

Forholdene ligger ikke til rette for å ha veldig store gårder i alle områder, men effektivitet og konkurransedyktighet vil bli avgjørende for å klare seg.

Pesonen så svært gode framtidsutsikter for landbruket både i medlemslandene i tidligere Øst-Europa og i gamle EU. Han trakk for Romania som et eksempel der det er enorme arealer av den beste matjorda som finnes som ikke blir brukt.

Positive til frihandel

Selv om det er ulike syn representert blant medlemsorganisasjonene i Copa – Cogeca er organisasjonen grunnleggende positiv til frihandel. Generalsekretæren sa det var viktig for EU-landbruket å få åpnet nye markeder for landbruksprodukter fra EU, og at en må tåle litt mer import for å få til dette. USA presser EU på matstandarder i de pågående TTIP-forhandlingene, og Pesonen mente det hadde vært positivt om Norge hadde vært med i disse forhandlingene. Han trodde ikke EU ville gi opp sitt GMO-regelverk, men at det kunne bli endringer i prosedyrer for godkjenning og kortere tid fram til beslutning. Selv om trykket mot EU er stort i forhandlingene, mente Pesonen det var utenkelig å gi opp det som er investert de siste 20 årene i mattrygghet.

Strategien

Copa – Cogeca har kommet opp med en liste av tiltak som kan bidra til å løse krisen i landbrukssektoren. Åpning av nye markeder både eksternt og internt og innovasjon i produkter med merverdi er viktig verktøy. En kommer ikke utenom strukturelle endringer, selv om Copa – Cogeca innser at færre bønder gir redusert politisk innflytelse. Pesonen listet videre opp bruk av ny teknologi, utvikling av forbrukerrelasjonene og diversifisering som andre viktige tiltak. Copa – Cogeca har en positiv grunnholdning til GMO. Begrunnelsen er at landbruket trenger teknologien for en bedre utnyttelse av ressursene. Han mente vi i framtida både ville få utvikling av store feed-lots etter amerikansk mønster og grasbasert ekstensiv storfekjøttproduksjon. Etterspørselen etter øko-produkter vil fortsette, og Pesonen var overbevist om at de som klarer å kombinere flere fortrinn i samme produkt vil bli de som lykkes. For eksempel kombinasjonen av økologisk, miljø og dyrevelferd i samme produkt. Videre vil det bli viktig å utnytte lokale markeder med direktesalg, selv om det ikke ligger like godt til rette for dette alle steder på grunn av avstander.

Samvirke blir viktigere

Pesonen har selv bakgrunn fra meierisamvirket Valio i Finland og er sikker på at samvirke blir enda viktige for bøndene i framtida. Markedsandelen for samvirke er størst i melkesektoren med en markedsandel på 58 prosent, og andelen er økende. Pesonen snakket varmt om betydningen av samvirke, men på ett område mente at det måtte skje en endring: Bøndene må eksponeres mer for markedet og her har det vært et problem at samvirkene har blitt stående som en buffer mellom bonden og markedet.