Ta investeringene etter hvert

Sten Kjelås er veldig opptatt av å ikke overinvestere, men investere etter evne og i flere trinn. Litt uvanlig hos en selger tenker du?

– Jeg skal kunne se kundene inn i øynene etterpå også, jeg vil ikke lure noen. Er de fornøyde får jeg solgt mer siden også, sier Kjelås. - Men ikke dermed sagt at jeg sier sånn skal det gjøres fordi om mitt navn står på tegningen. Løsningen kommer fram etter diskusjon med byggherre og ikke alle tar like fornuftige valg, sier Kjelås.

Melkeutstyr

Her har man ifølge Kjelås fem valgmuligheter:

• Lage ekstra stor sykebinge, gjøre klart til robot, men melke med et gammelt anlegg de første 3-5 årene før man monterer melkerobot.

• Brukt melkestall til 300 000 kr montert. Om ikke melkingstiden overstiger 75 minutter kan man velge en enkel fiskebeinstall.

• Brukt robot til 750 000 kr ferdig montert.

• Ny stall til samme pris som en oppgradert robot

• Ny robot til 1,3 millioner.

Arealkravet er større på stall enn på robot, så i realiteten er prisforskjellen 200 000 kr på brukt melkestall og brukt robot. – I flere fjøs har vi prosjektert med å bruke eget melkeanlegg/brukt anlegg (alternativt en billig stall) for melking en periode, for så å montere inn en brukt melkerobot etter 2-5 år. Alternativt kan man velge å montere en mere permanent stall-løsning som kan benyttes i mange år, på omtrent samme størrelse i bygget, da blir det i så fall noe mere arbeid og kostnad med selve stallområdet. I dette tilbudet benytter vi eget melkeanlegg eller kjøper et brukt (billig stall) for melking en periode før oppgradering til robot i trinn to.

Fôringslinje

-Her kan man virkelig spare penger - man trenger ikke å investere i fullfôrvogn og fôringsrobot, men heller ta investeringene trinn for trinn og ta oppgradering etter behov og tilgjengelige ressurser. Det viktige her er at man ikke låser valgmulighetene, jeg anbefaler derfor minimum to meter bredde på fôrbrettet. Mange kan i starten sette inn sin gamle fôrutlegger og nytte den noen år, da flere har en utlegger som fortsatt er fullt brukende enda noen år. Vi regner for eksempel 15 års levetid på en Orkel utlegger. Man kan også strippe fôringslinja til en stasjonær rundballekutter og trillebår i starten, eller bytte ut trillebåra med en minilaster. En stasjonær rundballekutter med utfôring via minilaster kommer omtrent på samme pris som en fôrutlegger i skinne. Når det gjelder kraftfôrsilo, så trenger man ikke sette opp mer enn en i starten. Man kan heller ta det senere om behovet skulle komme. I planløsningen har jeg brukt den gamle fôrutleggeren og satt opp en ny kraftfôrsilo på 17 kubikkmeter.

Standard mål

Hele fjøset unntatt fôrbrett bygges etter standard mål, da man tar utgangspunkt i veilederen. - Det er viktig at man ikke sparer på dyrevelferden, sier Kjelås. - Det er flere som angrer seg for at de ikke har mer plass til spedkalv og føde/syke-binger. Tidligere var sykebingene stappet fullt med alt mulig rart, nå er de aktivt i bruk. Dette fjøset er bygd etter standard mål og har fôrbrett på to meter.

Fleksibel produksjon

Sånn som kvoteprisene er nå anbefaler jeg mine kunder å produsere mer kjøtt enten med okser eller ammeku, i stedet for å kjøpe melkekvote. Slakteinntektene vil da finansiere større areal på en mer kostnadseffektiv måte, enn dyr kvote. Ammekua har jo samme arealkrav som melkeku, så om man fyller opp den ene enden med ammekyr kan man jo slutte med de senere om man får tak i billigere kvote. I denne planløsningen er det tegnet til 23 årskyr med påsett.

Gjødselhåndtering og ­gangareal

- Til ungdyr insisterer jeg på at det skal være mulighet til bakspyling om man velger flyterenner med spalt på. Det er lurt å ha muligheten til det på ku-siden også, men der går det stort sett bra. Ungdyrsiden kan man ha gjødseltrekk under spalt eller åpen skantil. Prismessig er det sånn hipp som happ. I gjødselkulvert må man ha mulighet til å komme ned med ei traktorpumpe utenfra så man får rørt og pumpa ut. Vakuumutgjødsling fungerer godt om tyngdekrafta er med. I denne løsningen er det spalter over flyterenne og kulvert i enden. Gjødsellager kommer i tillegg til dette, men det er beregnet å benytte noe eksisterende lager eller montere en duk-gjødselkum. Gjødselpumpe er vel noe de fleste har tilgjengelig allerede så det er heller ikke medberegnet.

Vegger og ventilasjon

- Jeg anbefaler enkel arkitektur, da det er svært kostnadseffektivt. Her i området er det mange som velger betongvegger, for da kan vi ha dyr helt ut til veggen og man sparer seg en del på vedlikehold. En kombinasjon av betong nederst og sandwich over er en god løsning. Kostnaden med betongvegger i stedet for trevegger ligger på 200 kr mere pr. kvadratmeter med dører og vinduer. Anbefaler en innvendig himling på 8-10 grader. Da er det 1-1,5 meter høyere i midten, det gir mange kubikk ekstra med luft. I dette kostnadsoverslaget er det det isolerte trevegger over plass-støpt betongvegg.

Nytt eller gammelt

– Om gammelfjøset er bra, bygg videre på det, anbefaler Kjelås. - Da er elektrisitet og vann på plass, det er også verdt en del. Det man må huske på når man bygger i sammen nytt og gammelt er å sikre seg mot gjødselgasser. Bygger man på kjeller må man sette vifte i kjelleren og sette en vender på i husdyrrommet slik at man skaper overtrykk og presser gassen ut kjellervifta. Ved nybygg vet vi mere eksakt hva det vil koste, mens en ombygging eller tilbygg kan ha større overraskelser. Man må også tenke på hvor gammel man selv er – skal man drive i 40 år til, bygg nytt! Enten man bygger nytt, eller bygger på er det viktig å ha all teknikk i en ende, for å ha muligheten til å bygge ut mer siden. Fôrsentralen kan være i den enden man siden skal bygge ut, for den vil med rett planløsning kunne inngå i utvidelsen av dyrerommet, avslutter Kjelås.

Se tegninger på www.geno.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv