Klage på enkeltvedtak
I behandlingen av saker som angår folks rettigheter, er forvaltningen pålagt visse plikter. Vi skal her ta for oss noen viktige forhold når det gjelder krav til enkeltvedtak og klage på slike vedtak.
Advokat/veterinær
jo@advit.no
Enkeltvedtak er en betegnelse som kan framstå noe uforståelig og merkelig. Dette er imidlertid et begrep som brukes i forvaltningsloven og som det er viktig å være bevisst på. Definisjonen på enkeltvedtak står i forvaltningsloven § 2, første ledd, bokstav b og er følgende:
«Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.»
Til et enkeltvedtak stilles det flere spesifikke krav som er viktige for oss borgere. Det gir oss rettigheter som for eksempel rett til å klage. Derfor er det viktig å finne ut om det i den enkelte sak dreier seg om et enkeltvedtak.
Krav til enkeltvedtak
Skriftlig
Et enkeltvedtak skal være skriftlig, jf forvaltningsloven § 23.
Begrunnelse
Et enkeltvedtak skal begrunnes. Denne skal gis samtidig med at enkeltvedtaket treffes, jf forvaltningsloven § 24. Det finnes noen unntak som vi ikke går inn på her, men den klare hovedregel er at det skal begrunnes skriftlig. I begrunnelsen skal det også vises til de regler og de faktiske forhold enkeltvedtaket bygger på, jf forvaltningsloven § 25. Dette er forutsetninger for at borgere skal kunne forstå hvorfor vedtaket ble slik og for senere å kunne komme med en begrunnet klage. Begrunnelsen er selvfølgelig også en forutsetning for vår rettssikkerhet og vår mulighet til å etterprøve forvaltningens vedtak slik at vi fortsatt vil ha grunnlag for vår tillit til forvaltningen.
Underretning om enkeltvedtaket
Forvaltningsorganet som har truffet vedtaket skal så snart som mulig også sørge for at partene underrettes om vedtaket. Dette skal også gjøres skriftlig.
Klage
Hvis du mener at vedtaket er fattet på feil grunnlag, kan du klage til overordnet forvaltningsorgan og anmode om at vedtaket omgjøres. Klagen må begrunnes etter beste evne. Finnes det dokumentasjon som tidligere ikke er lagt fram, bør denne også sendes med. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket som da vil få en mulighet til å vurdere klagen og eventuelt omgjøre vedtaket sitt hvis de skulle komme til den slutning etter å ha vurdert klagen.
Det er få klager som blir gjort om av det forvaltningsorganet som fattet vedtaket. Oftest sendes klagen videre til overordnet organ, klageorganet. Spør vedtaksorganet hvis du er usikker på hva som er klageorganet i en bestemt sak.
Grunnen til at det finnes klagemuligheter er blant annet rettssikkerhet. En klage fører til ny realitetsbehandling. Vedtaket skal prøves på nytt – fullt og helt! Dette er kontradiksjon.
Som vi tidligere har vært inne på fører klageadgangen til en overordnet styring og kontroll innad i forvaltningen. Det er helt nødvendig med en gjennomsiktighet for at tilliten til forvaltningen skal bestå.
Klage på Fylkesmannens avgjørelse
Når for eksempel et kommunalt vedtak er klaget til Fylkesmannen, kan avgjørelsen derfra ikke påklages videre innen forvaltningen, forvaltningsloven § 28, tredje ledd. Mener en at også Fylkesmannen har tatt feil, finnes det fortsatt to muligheter til å gå videre. Det er:
Klage til Sivilombudsmannen
Anlegge sivilt søksmål
Sivilombudsmannen kan ikke omgjøre et vedtak, men hvis han mener at forvaltningen har fattet et feilaktig vedtak, kan han gi en begrunnet kritikk til vedtaksorganet. I de fleste tilfeller vil vedtaksorganet da rette seg etter Sivilombudsmannens kritikk. Det siste alternativet er å anlegge sivilt søksmål for domstolene.
Klagefrist
For at saker skal kunne avsluttes innen ei rimelig tid, må det være en frist for hvor lenge etter at vedtaket er blitt gjort kjent det kan klages. Denne fristen er tre uker, jf forvaltningsloven § 29. Klagen anses som framsatt/sendt når den er postlagt, levert til offentlig tjenestemann eller kommet fram med epost der det er adgang til å klage elektronisk. Be alltid om bekreftelse på mottak av klage ved elektronisk forsendelse.
Grunnen til at det må være en slik frist er flere. Motparten har behov for å vite når han endelig kan innrette seg etter vedtaket. Forvaltningen har også behov for å avslutte saken. Det er også et behov for å rette opp uheldige avgjørelser før det har gått for lang tid.
Klagebehandlingen
Klageinstansen har ansvar for å tilse at saken er så godt opplyst som mulig, jf forvaltningsloven § 33, femte ledd. Instansen skal gjennomføre en fullstendig ny behandling på fritt grunnlag. Begrensninger i denne klagebehandlingen er tilfeller der statlig organ er klageinstans og vedtak er truffet av en kommune eller fylkeskommune. Da skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf forvaltningsloven § 34, andre ledd, tredje punkt. En annen begrensning er at vedtaket ikke kan endres til skade for klageren med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser, forvaltningsloven § 34, tredje ledd. Melding om slik endring må være sendt klageren innen tre måneder etter at underinstansen mottok klagen.
Resultatet av klageinstansens behandling
Det finnes tre mulig utfall av klagebehandlingen:
Klagen avvises, jf forvaltningsloven § 34. Klageinstansen mener at vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. En slik avvisning kan i de fleste tilfeller påklages.
Vedtaket oppheves. Dette fører til ny behandling i underinstansen. Nytt enkeltvedtak med ny klagerett.
Klageinstansen kan selv treffe realitetsavgjørelse som stadfester eller endrer det opprinnelige vedtaket.