Ingen grunn til å vente

Statens tilbud om å utsette løsdriftskravet dukket overraskende opp i innspurten i jordbruksforhandlingene. Tilbudet bidro til at en avtale ble rodd i land, men det er synd hvis konsekvensen blir at båsfjøsbønder med byggeplaner senker skuldrene og putter tegningene i skrivebordsskuffen.

Vi har ingen problemer med å slutte oss til uttalelsen fra banksjef i Sparebank 1 SMN Anja Gotvassli om at utsetting av løsdriftskravet blir som å pisse i buksa. Umiddelbart kan det synes som en lettelse, men ingen bør ha illusjoner om at politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet kastet dette trumfkortet inn i forhandlingene for å være snille. Da er det langt mer nærliggende å tro at de har sett på dette som en mulighet til å strupe inn på bevilgningen av investeringsmidler.

Utfordringen er derfor å finne gode løsninger til løsdrift på disse gårdene samtidig som investeringen står i forhold til båsplasser og kvotestørrelse.

Vi har fortsatt om lag 5 500 båsfjøs i Norge. Gjennomgående er disse fjøsene godt – mange meget godt - brukte og kvotegrunnlaget mindre enn for løsdriftsfjøsene. For mange ligger ikke forholdene til rette for noen stor utvidelse av produksjonen. Utfordringen er derfor å finne gode løsninger til løsdrift på disse gårdene samtidig som investeringen står i forhold til båsplasser og kvote.

Vi vil aldri få en renessanse for båsfjøsene. De som tviler på dyrevelferdsgevinsten kan ta en prat med de som har bygd om. Tar vi HMS på alvor er det i seg selv et godt nok argument for å avvikle melking på bås. Sammenligning av de dårligste løsdriftsfjøsene med de beste båsfjøsene er et dårlig motargument til at løsdrift som oppstallingssystem har en rekke fordeler både for folk og dyr. Nesten all teknologisk utvikling er da også tilpasset løsdrift.

Lite tyder på at det er noe å tjene på å utsette ombyggingen til løsdrift for dem som tenker seg ei framtid som melkeprodusent. Rentenivået er lavt og alle prognoser tilsier at det vil holde seg lavt, i mange år framover. Ombygging handler om å skape en bedre arbeidsplass for seg selv og gjøre det mer attraktivt for neste generasjon å ta over. Ønsker ingen i neste generasjon å ta over vil det være langt lettere å finne andre kjøpere til et bruk med et oppgradert og moderne fjøs.

I dette nummeret av Buskap er det en rekke reportasjer og fagartikler om ombygging fra båsfjøs til løsdrift. De viser et stort spenn i løsninger, men det som går igjen er utnytting av eksisterende bygningsmasse i kombinasjon med noe nytt. Bygging i flere etapper og ekspansjon på kjøtt framfor melk er andre stikkord. Prosjektene forteller at det er fullt mulig å få til moderne og rasjonelle løsdriftsfjøs uten å bygge alt nytt, men det er viktig med grundige forberedelser og gjennomtenkte løsninger. Gevinsten er en lavere investering og at gamlefjøset ikke blir stående som et tomt skall på tunet.

Hvis vi skal dekke markedsbehovet for melk i framtida er vi avhengig av at mange som har båsfjøs i dag velger å bygge om. Erfaringen viser at det er mulig å realisere fjøsdrømmen på mindre bruk. De som har tatt steget angrer helst på at de ikke gjorde det før. En bedre arbeidsplass for seg selv og dyra er kanskje viktigere enn å være gjeldfri som pensjonist?