Forskjellig

Importkjøtt gir dobbelt klimagassutslipp

Norsk storfekjøtt er klimamessig langt bedre enn sitt rykte. Påstanden om at jordbruket har hovedansvaret for norsk utslipp av klimagasser er sterkt overdrevet.

Ole G. Hertzenberg

Frilansjournalist

g-hertze@online.no

Norske storfe er ikke klimaverstinger.

Foto: Ole G. Hertzenberg

Stortinget har bestemt at Norge skal øke sin matproduksjon fra jordbruk med 20 prosent innen 2030. I samme periode forutsettes det at landbruket reduserer sine klimautslipp betydelig. Storfekjøtt er utpekt som «verstingen» blant kjøttslagene fordi produksjonen slipper ut tre ganger så mye klimagasser som svin eller kylling/kalkun.

Lavt utslipp

Mens gjennomsnittet på verdensbasis ligger på 46 kg slipper norsk storfekjøttproduksjon i gjennomsnitt ut 19 kg CO₂-ekvivalenter/kg kjøtt. Soyaimport fra Brasil er inkludert i beregningen. – Import av storfekjøtt fører således til mer enn dobbelt så høyt klimagassutslipp som norsk, oppsummerer NMBU-forsker Laila Aass som har doktorgrad nettopp i storfekjøttproduksjon.

MUL-import gir fire ganger norsk utslipp

I dag importeres knapt 20 000 tonn storfekjøtt, i hovedsak fra Tyskland, Namibia, Botswana og Uruguay. Av disse er Tyskland det eneste landet som på klimagassiden kan konkurrere med Norge. De afrikanske og de latinamerikanske landene kommer dårligere ut - med et klimagassutslipp som er rundt fire ganger større enn i Norge. Da er ikke utslipp som følge frakt inn til Norge medregnet. Dagens omfattende MUL-import fra Namibia og Botswana er et viktig bistandsbidrag, men det gir negativ klimaeffekt.

Effektivt = klimariktig

Hva er grunnen til at Norge kommer bedre ut enn de fleste andre land. Laila Aass oppsummer det på denne måten:

1. Avlsarbeidet

Norsk storfekjøtt basert på NRF har gjennom målrettet og langsiktig avlsarbeid blitt en særdeles effektiv kjøttprodusent, mer produktiv enn de fleste andre storferaser i verden. Siden klimagassutslippet er noenlunde konstant pr. dyr er høy produktivitet, det vil si mer kjøtt pr. dyr, klimamessig positivt.

2. Helse

NRF har en enestående helsestatus som betyr mindre sykdom og dermed mer effektiv produksjon. Dette gjør dessuten NRF til en ettertraktet eksportvare.

3. Fôring

Norsk landbruk har dyktige bønder, et landsdekkende rådgivertilbud og en fôrindustri som tilbyr optimale kraftfôrresepter. Dette fører også til høy produktivitet og klimavennlig produksjon.

4. Produksjonsmåte

NRF er en såkalt kombinasjonsrase (som produserer både kjøtt og melk). Det betyr at hoveddelen av norske storfekjøttproduksjon (75 prosent) kommer som et effektivt «biprodukt» av melkeproduksjon.

Stor variasjon mellom bruk

- Variasjonen er betydelig også i innenfor Norges grenser, spesielt avhengig av produksjonsmåte, forteller Aass. - Blant 30 undersøkte mjølkeproduksjonsbruk fant våre forskere et gjennomsnittlig klimagassutslipp på 17,2 kg (soyaimport fra Brasil inkludert). Men det varierte fra 11,8 til 22,9. God grovfôrkvalitet, lite bruk av importert soya og riktig bruk/håndtering av husdyr- og handelsgjødsel er viktig for å få ned utslippene. Mer beiting ser ut til å bidra på samme måte. Med et utslipp på 25,5 kg kommer ammekua mye dårligere ut enn mjølkekua. Forklaringen ligger i at oppdrett og vedlikehold av mordyret (ammekua) i sin helhet belastes storfekjøtt, forklarer Aass.

Statsministerens kupromp

«Det er slik at norske kyr promper altfor mye», slo statsminister Erna Solberg fast på vei til klimatoppmøtet i Paris rett før jul. Dermed var landbruk, i tillegg til transport, utpekt som den store miljøsynderen.

Det ene er at kuas raping (metan) gir et betydelig større negativt bidrag til klimagassregnskapet enn promping (ammoniakk). Men det viktigste er at statsministerens konklusjon rett og slett er feil. En rapport fra regjeringens eget miljødirektorat viser nemlig følgende: Av Norges samlede utslipp av klimagasser (totalt 53,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter) står jordbruket riktignok for 4,4 millioner eller 8 prosent. Men tradisjonell industri slipper ut nesten tre ganger så mye, transport fire ganger så mye og petroleumsindustri mer enn fire ganger så mye.

Charterturen gasser mer enn jordbruk

Storfekjøttforskeren legger til: - I følge beregninger fra «Framtiden i våre hender», basert på en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) i 2014, slipper private flyreiser ut nesten det dobbelte av jordbruket - 7,05 millioner CO₂-ekvivalenter. Om vi begrenser søket til bare de private utenlandsreisene, utgjør disse et utslipp på 4,6 millioner tonn, altså mer enn jordbrukets samlede klimagassutslipp, oppsummerer Aass.

Tabell 1. Kg C02-ekvivalenter/kg storfekjøtt i ulike regioner.
Vest-Europa	19
N-Amerika	30
Øst-Asia	49
Sub-Sahara	71
Latin-Amerika	71
Sør-Asia	77

Kilde: FAO-rapport 2013

Tabell 2. Kg C02-ekvivalenter/kg storfekjøtt i ulike land i Europa.
Østerrike	14
Norge	19
Tyskland	19
Sverige	23
Danmark	28
Latvia	42
Kypros	44

Kilde: EU-kommisjonen, 2010.

Utslippene skal ned

Klimagassutslippene fra storfekjøttproduksjonen kan reduseres på flere måter.

Aass oppsummerer tiltakene slik: - Beitearealene må utnyttes i langt større grad enn i dag. Beitekspert Yngve Rekdal i NIBIO har beregnet at vi i dag utnytter bare om lag 50 prosent av utnyttbart utmarksbeite. I løpet av 30 år har Genos avlsarbeid redusert levealder på okser til slakting med 35 dager. Dette tilsvarer 60 000 tonn mindre CO₂-ekvivalenter. Fram mot 2030 bør det være mulig å øke kjøttproduksjonen pr. mordyr (både mjølke- og ammekyr) slik at vi produserer 11 000 tonn mer kjøtt på 30 - 40 000 færre kyr. I tillegg må vi erstatte import av soya og andre proteinfôrmidler med norskproduserte alternativer. Aass framhever i denne sammenheng det unike forskningsprosjektet «Foods of Norway»; et samarbeidsprosjekt mellom NMBU og en rekke industriaktører inkl. næringsmiddelindustrien i Norge som nettopp har som mål å utvikle norskproduserte proteinkilder til husdyrfôr basert på f.eks. slakteavfall, makroalger og trevirke.