Hormonene og brunst
Hormonene som styrer brunsten er påvirket av både indre og ytre faktorer.
Veterinær i Tine
guro.sveberg@tine.no
Figur. Hormoner og brunstsyklus. Sammenheng mellom østrogen, progesteron og prostglandin i en 21-dagers brunstsyklus.
Aktive eggstokker gir grunnlag for riktige nivåer av brunsthormonet østrogen og drektighetshormonet progesteron som begge er nødvendige for at kyr skal vise brunst. Et fint samspill med hormoner i hjernen (hypotalamus og hypofysen) er involvert. Kjønnshormonet GnRH (gonadotropfrigjørende hormon) påvirker utskillingen av FSH og LH (follikelstimulerende og luteiniserende hormon) i hypofysen. Disse hormonene utvikler folliklene ved eggmodning og østrogenproduksjon, framkaller eggløsning og omdanner den modne follikkelen til det gule legemet som produsere progesteron. Da går kua over i det vi kaller lutealfase eller mellombrunst som varer i om lag halvparten av den vanligvis 21 (18–24) dager lange syklusen fra en brunst til den neste. Dersom kua ikke blir drektig 14–17 dager etter inseminasjon vil hormonet prostaglandin, produsert blant annet i børveggen, bryte ned det gule legemet og ny syklus kan starte.
Påvirkning av hormonreguleringen
Hormonreguleringen som styrer syklus påvirkes av ytre og indre faktorer som varme, lys, ernæring, melkeytelse og sykdommer som mastitt og halthet. Derfor vil for eksempel ei ku som er halt eller har mastitt gjerne ha endret hormonspeil, vise dårligere brunsttegn eller lettere løpe om etter inseminering. Selv om fôring ikke er vist å påvirke brunstuttrykket så er ernæring av kua viktig for at den kommer i gang med eggstokkfunksjonen etter kalving. Når det gjelder lysforhold og årstider har norsk forskning ved Olav Reksen vist at kviger som er født om høsten kommer raskere i syklus sammenlignet med kviger født om våren, fordi de når puberteten i det lyse vår- og sommerhalvåret. I tillegg er det vist at høstkalving gir lengre brunster og mer rideatferd.
Mer østrogen gir sterkere brunst
Østrogen påvirker brunstatferd og preparerer kjønnsveiene for paring og for å ta imot det befruktede egget. Faktisk var Arne Ola Refsdal ved Veterinærhøgskolen og Geno (den gang NRF) av de første som fant sammenheng mellom mengde østrogen og brunstuttrykk. Refsdal undersøkte på 70-tallet mer enn 100 kviger og kyr for innhold av hormoner i urin. Han fant store individuelle variasjoner, men så tydelig at med økt mengde østrogener så ble brunsttegnene sterkere. Han brukte allerede da atferdstegn i båsfjøs som kriterium for sterk brunst. Helt fram til 2000-tallet trodde forskerne at en viss mengde østrogen var nødvendig, men at det ellers ikke betydde noe for brunstuttrykket hvor høge østrogennivåer den enkelte ku hadde. Nå har også andre internasjonale forskere funnet sammenheng mellom mengde østrogen og brunststyrke, slik Refsdal gjorde tidlig på 70-tallet. Det ble gjort mye unik forskning for flere tiår siden som først har kommet fram i lyset og er bekreftet med nyere forskning de senere årene.
«Omprogrammering» etter første brunst
Utover slutten av drektighetstiden øker mengden av østrogen, noe som forklarer hvorfor det forekommer ulike typer brunsttegn også hos enkelte drektige kyr. I den første brunsten etter kalving viser kyrne begrenset med brunstatferd. Dette er fordi de høge østrogennivåene sent i drektigheten gjør at kroppen er i en slags dvaletilstand og ikke responderer på endringer i hormonnivåene. Men etter den første eggløsningen blir hjernen «omprogrammert» av høge mengder progesteron produsert av det gule legemet i eggstokken. Deretter er det vist at brunsttegnene vanligvis blir sterkere for hver påfølgende brunst etter kalving. Olav Reksen fant at progesteronmengden før inseminasjon påvirket andelen som ble befruktet, men trolig er påvirker progesteronnivået også østrogenets effekt på brunstatferd.
Brunststyrke er arvbar
Harald Skjærvold beskrev allerede i 1982 brunsttegn som en viktig genetisk egenskap. Nylig har svenske forskere foreslått at brunst bør inngå i avlsmålet fordi det er vist høg variasjon og høg arvbarhet for denne egenskapen. Det kan tenkes at det blir stilt større spørsmål om bruken av hormoninjeksjoner i framtida og da vil det bli enda viktigere å ha ei ku som viser tydelig brunst, slik vi ser at NRF gjør. Bruken av brunstsynkronisering eller hormonbehandlinger er svært lav i Norge (anslagsvis to prosent) og det kan vi være stolte av.