Ta byggherrerollen seriøst

Bruksutbygging er noe de fleste bondefamilier gjennomfører kun en gang i livet. Det er i denne prosessen vi virkelig har muligheten til å skape gode arbeidsforhold og et godt liv på gården i årene vi har foran oss. Ta byggherrerollen seriøst. Rådgivere, konsulenter og selgere får mer enn gjerne komme med sine råd og anbefalinger, men det er dere som bedriftsledere og byggherrer som ene og alene skal ta beslutningene. Det er dere som skal ha gleden av å drive i et fjøs med gode løsninger, eller irritere dere over løsninger som ikke ble så gode som de burde ha vært. Bruk tilstrekkelig tid på å ta beslutningene. Sørg for å framskaffe solide beslutningsgrunnlag før de endelige avgjørelsene tas.

Hold framdriftsplanen

Gode planleggings- og byggeprosesser kjennetegnes ved at framdrifts­planene holdes og at innflytting i bygningene blir gjennomført til avtalt tid. Mindre gode prosesser kjennetegnes ved at byggearbeidene blir forsinket i tid og dyrere å gjennomføre. God planlegging og gjennomføring av bruksutbyggingene ser vi ofte bidrar til å senke byggekostnadene med over 20 prosent. Det er minst 200 000 kroner spart for hver million vi investerer.

Ta alle avgjørelser før ­byggestart

Figuren viser hva vi må ta stilling til før vi starter byggearbeidene, og hva vi må kontrollere etter at byggearbeidene er kommet i gang. Når 10 prosent av byggebudsjettet er brukt skal minst 90 prosent av avgjørelsene være tatt og beslutningene skal være endelige. Vær sikker på at all tvil om løsninger og utførelser er ryddet av veien før gravemaskina gis lov til å komme inn på tunet. Omgjøringer etter byggestart koster ekstra penger og forsinker framdriften i byggearbeidene. God kontroll og sikre beslutninger i alle faser før byggestart er nødvendig for at vi skal oppnå det resultatet vi ønsker. Vårt råd er derfor å søke bistand fra noen som har gjort dette før. Ikke gjør det alene uten at dere behersker det og har interesse av – og tid til – å være prosjektleder på egen hånd.

Tre som byggemateriale øker i omfang

Tre som byggemateriale i våre driftsbygninger øker i popularitet. Tre har egenskaper som på flere områder overgår andre byggematerialer så lenge det brukes riktig. Det er konkurransedyktig i pris, og bruk av kortreist trevirke er også miljø- og klimamessig positivt. Trehus passer ofte estetisk bedre sammen med det andre bygningsmiljøet på gården enn hus bygd av andre materialer. Flere av Innovasjon Norge sine kontorer gir ekstra investeringstilskudd når driftsbygningene bygges i tre.

Standardisering av sentrale planleggingsmål

Morgendagens byggearbeider vil i stadig større grad foregå ved at bygningselementer lages på fabrikkgulvet og monteres raskt og effektivt på byggeplassene. Det er effektivt og billig, samtidig som det bidrar til å sikre en jevnere og bedre kvalitet på bygningene som settes opp.

Det at ulike planleggere i dag velger ulike husbredder for en og samme planløsning er en hemsko for rasjonell elementproduksjon. Det ønsker vi gjøre noe med. Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgiving har nå gått sammen i forsøket på å lage en bransjenorm for hus for storfe der vi standardiserer størrelser på liggebåser, ganger og fôrbrett i planløsningene. Andre innredningsleverandører og entreprenører tas med på råd i denne prosessen. Elementprodusenter sier at de kunne produsert elementene mer effektivt dersom bygningene var mer standardiserte. Det ville sette dem i stand til å utnytte vintersesongen bedre til produksjon av elementene, og sommersesongen bedre til å montere dem. Det får de ikke til i dag med den variasjonen som er i kundenes krav og ønsker. Dersom de kunne fått dette bedre til gjennom en økt standardisering av bygningene, sier de at prisen kunne kommet ned mot 80 prosent av det den er i dag.

Hvordan tenker morgendagens bruksutbyggere?

Lovkravet om at alt storfe skal over i løsdriftsfjøs gjelder like mye som før, sjøl om omstillingsperioden nettopp ble forlenget med 10 år – fram til 2034. Politiske strømninger på 1970-tallet gjorde at størstedelen av dagens norske storfefjøs enten ble bygd nye – eller grundig restaurert – i perioden fra midten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet. Det sier oss at driftsbygningene i vårt land er relativt nye og i relativt god teknisk stand – i forhold til det som er tilfellet i andre land som vi ofte liker å sammenligne oss med.

Det er derfor ikke overraskende at mange spår en utvikling mot økt gjenbruk av de eldre driftsbygningene, der noen funksjoner legges dit, mens andre funksjoner plasseres i tilbygg eller frittstående nybygg som sammen med den eldre bygningen utgjør et komplett produksjonsanlegg.

Spar penger gjenbruk

Kostnadsbesparelsene med å modernisere og utvide den eldre driftsbygningen ligger mellom 30 og 70 prosent av det det koster å bygge alt nytt. Det er størrelsen på nybygget eller tilbygget, sammen med størrelsen på behovet for ombygging og reparasjoner på den eldre bygningen som bestemmer hvor mye penger vi sparer. Det er to ting vi alltid skal gjøre når vi vurderer gjenbruk av eldre bygninger. Vi skal selvsagt gå gjennom og vurdere bygningens tekniske tilstand og behovet for reparasjoner. Vel så viktig er det at det nye anlegget har en fleksibilitet for omgjøringer og mulige påbygginger i framtida. Dersom vi blir tvunget til «å bygge oss fast» så er det sannsynligvis smart å se etter andre løsninger – løsninger som gjør oss i stand til å tilpasse oss nye og endrede utfordringer og muligheter. De vil garantert komme, og vi skal forholde oss til dem på en offensiv måte.

Båsfjøs utvidet og ombygd

To av bildene viser en utbygging for mjølkeproduksjon i Roan, Sør- Trøndelag, der båsfjøset ble utvidet i bredden og ombygd til et moderne løsdriftsfjøs. Kyrne fores ved det gamle forbrettet, og tilbygget har plass til tre liggebåsrekker i bredden. Rekrutteringsdyrene har fortsatt plass i den eldre delen av bygningen. Byggeregnskapet viser en besparelse på 50 prosent av det det et tilsvarende nybygg ville kostet. Det gir oss den samme moroa – til halve prisen.

Gunstig tid for å bygge

Vi beveger oss nå inn i en tid da det kommer til å bli enda morsommere og enda mer interessant å være bruksutbygger i landbruket. Det forventes redusert aktivitet i mange andre bransjer og næringer. Landbruket er lite utsatt for disse raske markedsrelaterte svingningene. Det fører til at landbruket blir enda mer interessant for våre vare- og tjenesteleverandører. Vi skal derfor kjenne vår besøkelsestid, utnytte vår markedsmakt, og gjennomføre investeringer tilpasset framtidas ønsker og forventninger – og de mulighetene det kommer til å gi oss.