Tema: Fra båsfjøs til løsdrift

Bygd for både kjøtt og melk

Jonny Aas på Inderøya bygde først oksefjøs i vinkel på båsfjøset og i neste omgang nytt kufjøs i forlengelsen av oksefjøset.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Aas på Inderøya i Nord-Trøndelag

  • Hanne (47) og Johnny Aas (49)

  • To sønner (17 og 10) og ei datter (14)

  • Areal på 400 dekar (eid og leid)

  • Kvote på 190 000 liter

  • 30 årskyr

  • Avdrått på 8 200 kg

  • 20 FEm kraftfôr per 100 kg EKM

  • Framfôring egne oksekalver pluss innkjøp 100 oksekalver i året

  • Sone 2: kr 4,55 i pristilskudd kjøtt

– Bygg om til løsdrift nå – utsetter du for lenge blir det ikke noe av.

Storfekjøttproduksjonen har fått økende betydning på gården Aas på Inderøya i Nord-Trøndelag. Etter at oksefjøset ble bygd i 2006 har Johnny kjøpt inn 100 oksekalver i året i tillegg til sine egne. Økonomien i storfekjøtt har bedret seg mye, og Johnny forteller at han var innom tanken om å kutte ut melka helt, men da ble han resolutt nedstemt i familien. Men kjøttinntektene er med og finansierer det nye kufjøset. For Johnny er det viktig å se helheten og utnytte de mulighetene som er. Når det koster 12–14 kroner å kjøpe melkekvote, er han ikke i tvil om at det er bedre å utvide ved å satse på storfekjøtt i kombinasjon med melk.

Vurderte frittstående bygg

Båsfjøset på Aas var fra 1979 og tankene om å bygge noe nytt tok for alvor til for tre år siden, forteller Johnny. I starten var planen å bygge et frittstående kufjøs, men etter hvert Johnny tok kontakt med Sten Ketil Kjelås i FK for å sjekke ut muligheten for tilbygg til eksisterende bygg. Og det var spesielt en fordel med tilbygg som var telte mye.

– Jeg ville ha spaltegulv med åpen forbindelse til kjeller, sier Johnny. –Tyngdekrafta er rimelig sikker og spalter gir renere gulv.

Etter 23–24 tegningsutkast (!) var det klart for bygging. Det ble planlagt med skraperobot helt fra starten, og den sier Johnny er noe av det beste har investert i. Tre uker uten den på grunn av driftsproblemer ønsker han ikke å oppleve igjen. Gulvene er da også både rene og tørre.

Johnny sparer ikke på flisa.

Sideforskyvd

Kufjøstilbygget som ble tatt i bruk i mai i 2015 ble sideforskyvd i forhold til oksefjøset for å få gjennomgående fôrbrett. Nå fôres det med minilaster, men på sikt er det fullt mulig å sette inn skinnegående utfôringsvogn eller bandfôring, men Johnny opplever at minilaster gir rasjonell utfôring og tror han kommer til å fortsette med det.

– Jeg fôrer på fem minutter, og da tviler jeg på at det er lønnsomt å investere en million i automatisert fôringsopplegg. Ikke bare koster det mye i innkjøp, men slikt utstyr har også begrenset levetid, slår Johnny fast.

Rundballeriveren er plassert på toppen av en gammel plansilo tre meter over fjøsgulvet og kaster fôret ned til minilasteren. Det fôres to ganger om dagen og skyves inntil en gang midt på dagen og i forbindelse med kveldsrunden.

Bedre produksjon

Å bygge nytt betyr ikke bare kostnader, men også noen viktige produksjonsforbedringer. Johnny peker på at det blir mye mer presis og riktig fôring med kraftfôrautomat og melkerobot. Avdråtten økte med nesten 600 kg i 2015 i forhold til 2014, og da er bare omtrent halve 2015 i nytt fjøs. Melkerobot var det ingen diskusjon om – uten den hadde det ikke blitt noe av byggeplanene! Nå monteres automatisk skinnegående kraftfôrvogn i oksefjøset, og Johnny er sikker på at mer presis kraftfôrtildeling vil gi økt tilvekst.

Innhentet tilbud og press pris

Johnny legger ikke skjul på at han ble overrasket over hvor store sprik det var i tilbudene som ble hentet inn. På betongarbeidet varierte det med 500 000 kroner. Han mener han sparte et par millioner på å bygge på i stedet for et frittstående bygg. I tillegg har han nå alle dyra under ett tak og sparer tid på flytting av dyr. Det er viktig å prioritere tida på det som det blir igjen noen penger av mener Johnny som har følgende råd til båsfjøsbønder med utbyggingsplaner:

– Nytter ikke å utsette, det er bare å sette i gang å bygge. Når det først er gjort er det ikke mange som kommer til å angre!

Se tegninger av fjøset på www.geno.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv

Skraperobot holder spaltene både rene og tørre.

Spaltegulv og skraperobot gir rene og tørre gulv.

Kostnad

  • 5,2 millioner for kufjøstilbygg på 35 x 16 meter (560 kvadratmeter) med 39 liggebåser

  • Inkludert melkerobot, skraperobot og ny vei på oversiden av fjøset

  • Egeninnsats på grunnarbeid (kostnad 150 000 kroner, mens innhentet tilbud lå på 600 000 kroner). Store sprik i innhentede tilbud (500 000 kroner i sprik på tilbud betongarbeid).

  • Fordyrende: Skraperobot (130 000 kroner), marmorbelagte vegger (130 000 kroner), steamer på melkerobot, støpte vegger rundt robot og på enden av liggebåsrekker og velferdsavdeling (VIP) ved melkerobot.

  • Viktig: Alt under ett tak, gjennomgående fôrbrett og god utnytting av gammel bygningsmasse.

  • 133 000 kroner per båsplass/27 kroner per kvoteliter