Grundig forarbeid reduserer risiko

Grundig forarbeid og godt gjennomarbeidede planer gir lavere risiko for forsinkelser, kostnadsoverskridelser og feilvurderinger av egeninnsats. Gode og detaljerte kalkyler slik som «Driftsplan» og «ØRT» kan derfor være avgjørende for å se om løsningsforslaga er bedrifts- og privatøkonomisk holdbare. Slike kalkyler viser hvordan økonomien vil bli i årene fremover og vil derfor være et sentralt grunnlag for utbyggernes beslutninger.

I tillegg til å involvere og koordinere ulike aktører som skal levere kompetanse, materiell og arbeid, er det viktig å sette seg inn i hva som kreves av tilrettelegging, meldeplikt, godkjenninger og tillatelser slik at dette blir gjort riktig. Før kontraktene med leverandørene underskrives er det lurt å avholde ett oppstartsmøte hvor alle som er involvert i prosjektet er til stede. I et slikt møte gjennomgår man fremdriftsplan, foretar tekniske avklaringer og kvalitetssikrer de ulike oppgavene som skal utføres med tilhørende grensesnitt. På et slikt møte er det viktig å skape gjensidig forpliktelse mellom leverandører, byggherre og byggeleder.

Byggrådgivning

Gode tegninger og smarte planløsninger er veldig viktig for å oppnå et bra resultat. Tenk gjerne igjennom de daglige rutinene i «fjøset» på papiret foran deg. Hvilke porter skal krysses, hvor skal støvler spyles, hvordan skal dyrene flyttes? Er det tilrettelagt så arbeidet kan utføres enkelt og greit av kun en person? Det er viktig å huske på at en endring på papiret er mye billigere enn en endring på ferdig bygg! Bruk derfor tid og ressurser under tegneprosessen, ha god kommunikasjon med byggrådgiveren og Tine-veterinæren. Sammen er de et godt kundeteam som ivaretar gode byggløsninger og som hjelper til med å planlegge og bygge opp en sunn besetning. Laa gjerne tegningen bli sendt frem og tilbake til dere har en løsning alle er fornøyde med. Mange syns arbeidet før, under og etter et byggeprosjekt er krevende; vurder derfor nøye om du tar jobben som byggeleder selv eller overlater ansvaret til en ekstern person. I noen tilfeller stiller finansiørene krav om ekstern byggeleder i forbindelse med finansieringsstøtte.

Utfordringer ved ombygg

Ombygg er ofte mer krevende enn nybygg. God dyreflyt, ingen blindganger, rikelig med lys og frisk luft, brede tverrganger og spredte trafikkpunkter som drikkekar, kubørste, melkerobot og kraftfôrstasjoner er noen av mange utfordringer man kan møte. Velfungerende kalvingsbåser og god plass for kyrne i liggebåsene, i gangarealer og foran robot blir dessverre ofte nedprioritert, noe som kan gå utover produksjonen, dyrehelsen og dyrevelferden. Redusert plass per dyr vil sjeldent resultere i totalt økt melkemengde da ytelsen ofte går ned per individ i trange fjøs. Det er svært viktig å finne en god løsning som ivaretar dyrehelse, dyrevelferd, plassbehov, god dyreflyt og kutrafikk. Slike løsninger gjør det mer inspirerende og morsomt for produsenten å gå i fjøset.

Ombygg, påbygg eller nybygg

Det er svært varierende hva som vil være mest lønnsomt av ombygg, påbygg eller nybygg i forskjellige situasjoner. Skal produksjonen økes? Er fôrgrunnlaget til stede? Kreves det store endringer? Trenger eksisterende bygning mye rehabilitering? Vil tenkt løsning tilfredsstille ønsket ytelse per ku? Blir det mer eller mindre arbeidskrevende for bonden? Mye må vurderes, og det er alltid nye ting som må tas hensyn til hos forskjellige bønder. Mange ønsker å fortsette melkeproduksjonen, samt bygge om til løsdrift, men har begrenset økonomi eller grovfôrareal. Det er absolutt mulig å realisere rasjonelle og gode løsdriftsfjøs både for store og små bruk, men da må man være innstilt på å velge utradisjonelle løsninger uten for mye ekstra utstyr som kan være «kjekt å ha».

Ikke bare bygg

Som i alle driftsopplegg er blant annet godt management, kvalitet på fôr, helsestatus og stabilitet i besetningen avgjørende for gode resultater.

Nøye planlagt buskapsoppbygging før innflytting i nytt fjøs er viktig. Tine-veterinæren vil hjelpe til med å bygge opp en sunn besetning som sikrer ønsket ytelse og kvotefylling første året. Sammen med veterinæren går man grundig igjennom eget dyremateriell hvor jurhelse, tidligere sykdomshistorie, klauvhelse og fruktbarhet vurderes nøye. Dersom nytt bygg planlegges med robot er eksteriørvurdering med hensyn til juroppheng, spenefasong, marispener etc. nødvendig for å se om de egner seg til robotmelking. Ut ifra eksteriørvurdering og speneprøvene kan produsent, sammen med veterinær, vurdere hvilke dyr som skal bli med over i nytt fjøs og hvem som skal slaktes. Andre tiltak for å sikre riktig dyremateriale i nytt fjøs kan være å inseminere kviger med kjønnsseparert sæd, kjøpe drektige kviger med helseattest fra friske besetninger hvor jurhelsestatus er kjent gjennom regelmessig speneprøveuttak, samt å kjøpe kukalver med helseattest fra besetninger med dokumentasjon på smittestatus .

Felles fôrbrett

Alle dyr ved felles fôrbrett kan virke lettvint og oversiktlig, men det kan ofte by på fôringsrelaterte problemer. De ulike dyregruppene har ofte svært ulikt energibehov og det er derfor viktig å planlegge fjøs også med tanke på utfôringen. Blant annet trenger kviger under vekst, før de skal insemineres, betydelig sterkere fôring enn drektige kviger. Sinkyr har kun behov for å dekke vedlikeholds- og fosterbehovet, mens okser med høy tilvekst og melkende kyr må ha topp kvalitet på fôret til enhver tid. Dersom alle disse dyregruppene med forskjellige behov skal spise samme grovfôr fordi de deler fôrbrett kan det by på store fôringsmessige utfordringer. Fleksible løsninger, med mulighet til å seksjonere ulike dyregrupper, vil forenkle denne utfordringen. Rikelig med eteplasser og vanntilførsel samt komfortable liggeplasser vil også føre til økt fôropptak og bedre fôrutnyttelse.