Betydningen av kjøttproduksjon i avlsarbeidet på NRF
Med endringene i kvalitetstilskuddet på storfeslakt tredobles den økonomiske verdien av å forbedre NRF-populasjonen med en EUROP-klasse.
Avlsforsker i Geno
havard.melbo.tajet@geno.no
Ca. 40 prosent av NRF-slaktene vil øke fra 4 til 7 kr i tillegg, mens ca. 50 prosent av slaktene får reduksjon fra 4 til 3 kr.
Foto: Rasmus Lang-Ree
I jordbruksoppgjøret for 2016 ble kvalitetstilskuddet på storfeslakt endret. Tidligere har tilskuddet vært på 4 kr pr. kg gitt på slakt med EUROP-klasse O eller bedre (unntatt for slaktekategori ku). Nå endres dette slik at klasse O får 3 kr pr. kg og O+ og bedre får ytterligere 4 kr, altså 7 kr pr. kg for disse klassene. For NRF vil ca. 10 prosent av slaktene ikke få noen endring fordi de er O- eller dårligere, ca. 50 prosent av slaktene er i O og får reduksjon fra 4 til 3 kr i kvalitetstilskudd, mens ca. 40 prosent av slaktene øker fra 4 til 7 kr i tillegg da disse er i klasse 0+ eller bedre. Den økonomiske betydninga av å forbedre klassifiseringa av NRF-populasjonene med én EUROP-klasse øker fra rundt 300 kr til nesten 900 kr pr. slakt, altså nesten en tredobling. Vi må derfor vurdere hvordan avlsarbeidet bør tilpasses disse endringene.
Hva er tidshorisonten?
Det viktigste spørsmålet er hvilken tidshorisont endringen har. Dersom vi gjør endringer i hvor sterkt kjøttegenskapen vektes i avlsmålet, vil det ta en generasjon før vi ser en respons. Videre vil verdien av endringa bestemmes av hvor lenge vilkårene nevnt over vil vare. Geno jobber med disse vurderingene nå og det er ikke konkludert, men mye tyder på at vi vil ha en underdekning av norskprodusert storfekjøtt en del år framover.
Økt arvbarhet for slaktegenskaper
I desember i fjor beregnet vi i Geno nye arvbarheter for slakteegenskapene, slaktevekt, kjøttfylde og fett. I disse beregningene ekskluderte vi alle gamle data fra før EUROP-klassifiseringa kom midt på 90-tallet. Dette sammen med de modellmessige fordelene med at besetningene er betydelig større nå enn det de var for 20 år siden, førte til at arvbarhetene for disse tre egenskapene økte fra ca. 20 prosent til 30 prosent. Når arvbarhetene øker så mye betyr dette at vi enda bedre klarer å finne de beste dyra for disse egenskapene. Denne forbedringen har ført til at den ordinære seleksjonen for total indeks, TMI, vil øke trykket på slakteegenskapene uten at vi har gjort noen endring av hvordan egenskapene vektes i avlsmålet.