Antibiotikamjølk på tanken
Menneskelig svikt er ofte årsaken når det har kommet antibiotika på melketanken.
Oppstartsrådgiver på Lely robot
lars.terje.nyhus@tine.no
Tydelig merking hindrer misforståelser og rødt halsbånd med trykk er ikke til å misforstå.
Robotene får ofte skylda for økningen i antall antibiotikatilfeller på tank. Som oppstartsrådgiver på robot ønsker jeg at vi har fokus på antibiotika i mjølk. Det er dyrt for bonden og dyrt for Tine. Bøtene dekker ikke kostnadene fellesskapet har med et antibiotikatilfelle. I 2015 var det rekordmange tilfeller med antibiotika i mjølk i Tine. Statistikken viser også at antallet tilfeller er størst om sommeren. Travle tider, ferieavvikling, utenlandsk arbeidskraft og uerfarne sommervikarer. Ja årsakene kan være mange. @fig: Figur. Antall antibiotikatilfeller pr. måned 2014 – 2015. Bente: Datagrunnlager er riktig men sett figuren slik at fra venstre blir det 2014, 2015, 2016 og ikke slik som under.
Nesten alltid menneskelig svikt
Går man gjennom årsakene til antibiotika i mjølk, skyldes praktisk talt alle tilfeller menneskelig svikt, selv om det ofte på robot feilaktig mistenkes teknisk svikt. I 2012 var 5 av 10 000 leveranser fra besetninger uten robot med antibiotika, mens det i 2015 hadde økt til nesten 9 av 10 000 leveranser. I robotbesetningene var det 16 av 10 000 leveranser i 2012, mens det i 2015 hadde økt til 19 av 10 000 leveranser. Med andre ord så har det økt i alle leire. Januar til og med mai 2016 ser betydelig bedre ut, men vi står nå foran de månedene som har hatt høgest frekvens. I perioden januar til mai 2016 er vi på i underkant av 5 tilfeller pr. 10 000 leveranser. Dette er for alle mjølkesystemer samlet. Bedringen hittil i år har skjedd både i roboter og andre mjølkesystemer.
Rødt halsbånd/plastklave
Kristian Haug, «kårkall» på Høyby gård, satte meg på ideen da han fortalte at han brukte grønne halsbånd på dyr han ville ha ekstra fokus på, for eksempel brunst. Flere bønder sier at når det gjelder antibiotika så kan vi ikke tillate oss feil og misforståelser. Et rødt halsbånd/plastklave er veldig synlig i besetningen. Disse kan bestilles både med og uten trykk, men skrifta levner ingen tvil. Stavemåten for antibiotika er ganske likt på mange språk. Halsbåndene kan bestilles på medlemstelefonen. Kostnaden uten trykk er i underkant av 100 kroner. En liten kostnad hvis det kan redusere risikoen for antibiotika på tanken.
En annen ide som jeg har også hørt noen bruker for å merke kyr som er antibiotikabehandlet er spraymaling bak på juret.
Tydelig merking hindrer misforståelser
Det sikreste er selvsagt å ikke bruke antibiotika, men det er ikke til å unngå. Syke dyr skal behandles. Syke dyr skal helst stå i sjukebinge, blant annet for å unngå muligheten for suging. I robotbesetninger er det selvsagt tryggest å mjølke på separat mjølkesystem. Hvis dette ikke er mulig skal dyret mjølkes under tilsyn slik at man kan sjekke at mjølka skilles ut og at det vaskes tilfredsstillende etterpå. Kjør gjerne en ekstra vask. Merk dyret og legg utskilling inn i robotens pc-program allerede når du ringer dyrlegen. Da glemmer du det ikke. Legg det også inn i robotens pc-program selv om du har tenkt å mjølke kua på et annet mjølkesystem. Tydelig merking hindrer misforståelser. Tydelig merking av behandlede dyr er like aktuelt i alle typer besetninger og mjølkesystem. Halsbånd og fotbånd er enkle, tydelige og rimelige. Sørg for å ha dette lett tilgjengelig i tilfelle behovet skulle dukke opp.
jan |
feb. |
mar |
apr. |
mai |
jun. |
jul |
aug. |
sep. |
okt. |
nov. |
des |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2016 |
3 |
6 |
4 |
2 |
4 |
|||||||
2015 |
6 |
6 |
2 |
9 |
8 |
17 |
6 |
23 |
10 |
4 |
7 |
4 |
2014 |
7 |
8 |
7 |
6 |
7 |
10 |
19 |
9 |
7 |
7 |
4 |
5 |