Økomjølk i Norden
Organic milk production in the Nordic countries var den prangende overskriften for et todagers seminar som ble avholdt i Uppsala Sverige.
Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving
stein.jorgensen@nlr.no
Her ser vi store deler av Stabby Gård.
Seminaret ble arrangert for å motivere deltakerne til å jobbe for økologisk mjølkeproduksjon. Fra Norge var NLR og Tine Rådgiving representert. Arrangører var SEGES Organic farming, Jordbruksverket, PRO Agria og NLR.
Første dagen var det et fagseminar med mange gode fagforedrag. I tillegg fikk vi oversikt over den økologiske produksjonen i de landene som var representert. Erik Brodshaug fra Tine kunne fortelle at utnyttelsesgraden på økologisk mjølk i Norge var på 54 prosent som er en økning på nesten 20 prosentpoeng fra 2010.
Elisabeth Gauffin forteller om sin drift.
Stabby gård
Den andre dagen var det tid for gardsbesøk og først besøkte vi Stabby Gård, med 180 økologisk mjølkekyr, i tillegg til sau og hester. Stabby Gård eies av Uppsala universitet. Familien Gauffin leier av dem og flyttet dit i 1923. I dag drives Stabby gård økologisk av sønnene til George og Elisabeth Gauffin, Erik og Lars. Elisabeth Gauffin ga oss en innføring i gårdsdrifta, og det første vi får høre er at her kjøres det russisk stil. Det betyr at bygninger og drifta er enklest mulig. Ikke mye påkostet nytt flott utstyr. Alle bygninger utnyttes maksimalt, og det er dyr over alt.
4 000 dekar
Stabby Gård driver i dag ca. 4 000 dekar. Omleggingen til økologisk startet i 1989 og ble ferdig i 2006. Elisabeth forteller at de i sin driftstid ikke var flinke nok til å bruke rådgivere, men sønnene at er mye bedre på det. Da Elisabeth og mannen hennes startet opp i 1989 med økologisk drift fikk de ingen støtte fra staten, og det var kun ideologien som drev dem. De tok store avlinger i starten og opplevde som mange økologer også i Norge en avlingsdepresjon en liten periode (engene ble ofte litt for gamle), for så å se at avlingene stabiliserer seg. Nå som sønnene har tatt over gjøres ting mer profesjonelt. Hvis det er det dårlig vekst fornyes enga med engang, og de bruker kun husdyrgjødsel i åpen åker, og ikke på enga der det dyrkes gras. Det drives ekstensivt med andre ord.
Stabby gårds egen ost, som forøvrig var veldig god.
10 000 kg mjølk
Kyrne har en ytelse på rundt 10 000 kg. Fôret er 90 prosent hjemmeavlet, resten er soya fra Italia. De har ofte for mye godt fôr, og ønsker å gi mer strårikt fôr. Det brukes 25 prosent kløver eller luserne i grasblandingene. Elisabeth forteller stolt hvor effektive de er blitt i slåtten, etter at sønnene har tatt over. De høster 2000 dekar på 48 timer, det vil si ca. 42 dekar i timen med Jaguar. De høster tidlig, og det er været som styrer høstetida. I tillegg til gras så krosser de korn fra egen gård. Det blir ensilert med propionsyre.
Kooperasjon av øko-gårder
Stabby gård er med i noe som kalles Sju Gårdar i Uppland. Det er kooperasjon av økologiske gårder som ble dannet i 2000. De sju gårdene er med fordi de har tro på økologisk produksjon og nærprodusent mjølk. Kooperasjonen har ikke eget meieri, men leier seg inn hos andre meierier. De har derimot et eget distribusjons- og salgsnett og ringer rundt til butikker og selger inn varer før de er produsert. På den måten slipper de på sitte med store lager. Alle disse gårdene er åpne for dem som måtte ønske å besøke dem, for de har stor tro åpenhet og dialog med sine konsumenter. I tillegg jobber Sju Gårdar aktivt for at drifta skal gi så lite klimaavtrykk som mulig. I 2010 fikk de som de første i Sverige klimasertifisert mjølk. Det betyr alle meierivarer fra de Sju Gårdar lever opp til KRAV (Sveriges Debio) og Svensk Sigills klimaregelverk. Som følge av økt fokus på klimautslipp på gården har de klart å redusere sitt utslipp med 20 prosent/kg produsert mjølk siden 2010. Og det står det jammen respekt av.
Ola Gård
Sølvi og Lars forteller om drifta på Ola Gård
Neste gårdsbesøk er hos Sølvi og Lars Ekstrøm på Ola Gård. Bestefaren til Lars kom hit i 1942 og da var det 10 kuer og 800 dekar. I 1979 kjøpte Lars og hans bror gården, men broren måtte gi seg av helsemessige årsaker. I dag driver Sølvi og Lars en stor økologisk mjølkegård med 385 mjølkekyr og 6 000 dekar. 1 850 av arealet ligger ved gården, resten ligger i snitt 15 km vekk fra gården.
Vi møter Sølvi og Lars i fjøset som for øvrig er fra 2005. Det var en stor brann på Ola Gård i 2004. Da hadde ekteparet Ekstrøm et valg. De var begge to i tidlige femtiåra og funderte veldig på hva de skulle gjøre. Sølvi forteller med glimt i øye at hun hadde lyst til kjøpe en flott bil og se verden, men det ble det ikke noen av sier hun og ler. De valgte i stedet å satse for fullt og bygde opp igjen nytt fjøs med plass til 400 kyr.
Kyrne på Ola Gård får godt stell.
Det fôres med krossensilert korn på Ola gård
Beite langt unna
Det er 5–6 ansatte på gården i tillegg til de to. Noe av arealet ligger 35 km unna gården. Gården har 1500 dekar beite. Noe av dette ligger 2,5 km unna gården og det er langt å gå for late holsteinkuer, sier Lars. Han forteller videre at de har mange forskjellige jordarter, og det seg sjøl er krevende. De har ofte rug i åpenåker, og syns de har god effekt av det opp imot ugrasproblematikk. Er det mye ugras så bruker det jordet til helsæd. De planlegger ikke å bruke helsæd. Dette til tross for at fôringsrådgiveren fra Keenan iherdig har forsøkt å få de til å øke bruken av det. De fôrer kua med fullfôr, i blandet eng, korn, soya åkerbønner og helsæd når de har det. Ytelsen til kyrne ligger på 9 300 kg og de mjølkes i en karusell.
Krossensilerer korn
Det krossensileres korn som legges i et tubesystem og tilsettes propionsyre. Rundballer og plansilo er ensileringsmetode, og de etterstreber en tørrstoffprosent på 30 – 35. Blir det tørrere funker det best i en fullfôrmikser. De kjører Jaguar på det meste av engarealet, og de lager ca. 1500–2000 rundballer i året. Lars sier videre at enga blir vurdert etter kløverinnhold. Er det mye kløver når de skal gjødsle – 25–30 prosent som det ofte er i ett- og toårig eng – så er det ikke sikkert at den får gjødsling. Vekstskifte er dynamisk og de fornyer enga etter behov. Lars smiler lurt, og forteller at han noen ganger er på jakt etter mer jord og leie, og da banker han på dører og rett slett spør om å leie. Da får han ofte til svar, nei du driver jo sånn her økologisk og det funker jo ikke. Noen i gruppa spør om de ugrasharver kornet sitt? Det har de prøvd, men syns ikke at de har hatt noen effekt av det. De kjører ofte skålharv på høsten gjerne to ganger, men ikke etter september. Dette er effektivt i ugraskampen sier Lars.
Jordmor og barnehagetante
Sølvi er både jordmor og barnehagetante i kalvefjøset. Hun forteller oss at i likhet med sin mødre er også holsteinkalver late. Når kalvene vurderer om de skal ligge litt til eller spise, så velger de ofte det første. Kalvefjøset er delt inn i fire avdelinger etter alder på kalvene. De skulle hatt ett større fjøs til kalver, sier Sølvi, men så langt har de ikke kommet. Oksekalver selges på 300 kg til slakt, og det er det gode penger i. De fryser ned råmjølk til kalvene, som de da varmer opp igjen til ca. 40 grader før fôring. Vi blir vist lenger inn fjøset, og det ligger kalver i alle kriker og kroker. Full utnyttelse av plassen med andre ord.