Økologisk mjølkeproduksjon inn i framtida
I snart 10 år har det vært etableringsstopp, men nå er det mulig å tegne nye kontrakter med Tine i avgrensende områder med underdekning. Nord-Østerdal er et slikt område.
solveig.goplen@geno.no
Merprisen for leveranse av økologisk mjølk øker med 10 øre pr. liter melk til 75 øre pr. liter. Endringer gjelder fra 1. juli 2016. Anvendelsesgraden så langt i år er knappe 60 prosent. Innen utgangen av april i år har Tine tatt imot 18 millioner liter. Forventet volum er i overkant av 50 millioner liter. 70 prosent anvendelsesgrad er det som anses som oppnåelig.
Økt etterspørsel
Signaler er økt etterspørsel etter økologisk mjølkeråstoff, samtidig som at Tine har et svakt fall i tilførslene siste år. Rørosmeieriet er en stor avtaker av økologisk mjølk.
Konsernstyret i Tine har tidligere åpnet for tegning av nye økokontrakter i avgrensede områder med underdekning.
– Vi håper at økt merpris skal bidra til at flere får lyst til å satse økologisk sier Eivind Kjuus i Tine Råvare.
Tine ønsker å være offensive når det gjelder økologi i det norske markedet.
Unge brukere som satser økologisk
I Nord Østerdal har Buskap møtt to unge brukerpar som ønsker å videreutvikle garden og skape arbeidsplasser innenfor et av verdens viktigste yrker, nemlig å produsere mat basert på lokale ressurser. Målet er en gang i framtida å kunne overdra en veldrevet økologisk gard basert på lokale ressurser til neste generasjon. De unge parene er opptatt av ressursforvaltning, ta tilbake utmarksressursene der setring er en vesentlig del. En grønnere hverdag og lokalprodusert mjølk og kjøtt. Gryende økointeresse skal ut i praktisk agronomi der det å jobbe på lag med jorda blir viktig. Gjennom Økologisk Førsteråd fra Landbruksrådgivinga og ekstra oppfølging fra Tine Rådgiving skal de få ballast og kunnskap som skal sikre ei vellykket omlegging. De to brukerparene mener at økologi vil være framtidsrettet.
Tine Råvare og Rørosmeieriet investerer i ei solid rådgivingspakke fordelt over to år for at produsenter som ønsker å legge om i det avgrensende området skal sikres god og tett oppfølging.
Snart kommer økoruta
Irene og Øyvind Hodal på Telneset ved Tynset tok over garden i 2008. Den gangen var det også mulig å tegne leveranseavtaler på økomjølk, men de vurdere det slik at risikoen var stor i forhold til avling. Kvota er på 194 000 liter.
I vår står paret på startstreken med høg puls som Øyvind så godt beskriver situasjonen. Nå er det alvor, de er inne i andre års karens og snart settes dyra i karens. Likevel kjenner de at de har en viss trygghet, for de har en god buffer med ett års karensfôr. Rune Granås i Norsk Landbruksrådgiving er deres sparringspartner på fôrdyrking. Med lite myrjord og høg pH så egner garden seg for omlegging. Siden de tok over har de grøftet og jobbet med å pløye om enga oftere.
Felles familieprosjekt
Omlegging til økologisk er et felles prosjekt. Nå jobber de begge på garden, noe som de ser helt klare resultater av. Irene har hatt stor nytte av å delta i et nettverk for kvinnelige bønder. Der drøftes faglige utfordringer, og dette er det godt å dra veksler på i egen drift. Mjølkonomi avslører gode tall, de tjener penger på drifta si i dag. De kan skilte med god utvikling av dekningsbidraget på garden.
I stedet for å bygge fjøs nå velger de å gå for en løsning der ombygging av fjøset er en del av planen innen 2024. Siden de tok over har de kjøpt en setervang og bygd om seterfjøset og seterhuset foruten dyrket opp areal.
Muligheter nå
– Nå er tida der for å gå for økologisk drift, nå er muligheten for avtale. Både Europa og Norge flommer over av mjølk, men økologisk er i ferd med å bli en knapphet på. Det er vår mulighet, sier Øyvind.
– Her blir det aldri no «storfjøs». Vi velger å utvikle oss i en annen retning, der setra og utmarka er viktige ressurser, sier Irene.
De har en god magefølelse for avgjørelsen, og de er stolte over å være en del av den økologiske satsinga i Nord-Østerdal.
Økonomisk potensial
Ytelsen i besetningen ligger på 7 000 kg, og det tror Øyvind og Irene skal være mulig å videreføre inn i et økologisk driftsopplegg. De er nå i gang med å bruke helmjølk på kalvene og dermed forventes leveransen pr. ku å bli den samme. De jobber nå med å få mer holdbare kyr. De har i mange år jobbet med fokus på oppdrettet i samarbeid med Tine Rådgiving. Det har resultert i store robuste kviger ved kalving, men kyrne er nå i ferd med å bli for store for båsfjøset, og Irene lurer faktisk på om de må sette et litt annet mål for størrelse på kyrne. En annen del av forbedringslista er rett fôrkvalitet til sinkyr og drektige kviger. De bør ikke stå å ete av samme fôrbrett.
Risiko for å bli hekta
Omlegging av garden fra konvensjonell til økologisk mjølkeproduksjon er noe Nina Veslum og Simen Krog vurderer.
– Vi har så veldig lyst, men vi lurer på om timinga er litt dårlig for vår del.
Brukerparet i Dalsbygda er i en annen situasjon enn brukerparet på Tynset. De har allerede investert tungt i omgjøring og påbygg med mjølkerobot. Paret sier at de har en styrke som samtidig er en svakhet. De er ambisiøse og ser muligheter for utvikling, men ofte på flere felt samtidig. På samme tid som den store utviklingen på garden, har familien økt med tre gutter Ask (4), Brage (2) og Viljar (født i april). Familien prioriteres minst like høgt som gardsdrifta og med Viljar blir det for travelt for å tenke omlegging i år.
– Vi er også avhengig av å nå våre mål som driftsplanen forutsetter, sier Simen, og vi har skjønt at økologisk produksjon kan være mer sårbar.
De siste to årene har gått med til å bygge besetningen og i disse dager passerer de en viktig milepæl med 8 500 kg per ku. Målet er konsentrert kalving. Nå kalver kyrne fra september til februar. Om sommeren er kyrne på setra og det er noe de ønsker å videreføre inn i framtida.
Omvalg
I dag har de ei kvote som har økt fra 130 000 til 246 000 liter. Hvis de hadde hatt muligheten til å vurdere økologi som et alternativ da de skulle bygge, så kan det hende valget hadde blitt et mindre omfattende byggeprosjekt med litt mindre volum. Nå står fjøset der og de må ta vurderinger ut fra situasjonen.
Nina og Simen må få regnet litt mer på det, men ved første gjennomgang (økologisk førsteråd) viste det seg at de kunne klare seg med noe mindre mjølkevolum og noe avlingsnedgang og likevel klare forpliktelsene etter en omlegging.
Blir det mer arbeid?
Et stort og viktig spørsmål for brukerparet er den totale arbeidsbelastningen. Der har de ikke noe å gå på, døgnet er brukt opp.
– God økologisk drift vil i større grad kreve at en får gjort arbeidsoppgavene til rett tid, for eksempel møkk-kjøring, sier Simen.
Det avgjørende spørsmålet for brukerparet er hvordan komme i en slik posisjon at de kan være i forkant.
Rett rådgiving til rett tid
Nina og Simen vet at de omgir seg med dyktige økobønder og rådgivere både fra Norsk Landbruksrådgivning og Tine. Området har mange prosjekter for å styrke satsinga på mjølk og kjøtt. Tid blir minimumsfaktoren. Simen ønsker å sette seg ordentlig inn i problemstillinger og er glad i å lese faglitteratur. Likevel vet han at han må ta steget fra å tenke, planlegge og forstå til å utføre det som trengs til rett tid.
Nina skyter inn at det skulle vært en app med påminnelser på frister og gjøremål gjennom året på et mjølkebruk der arbeidsoppgavene kom opp fortløpende med mulighet til å kvittere dem ut som utført.
Vi kunne egentlig trenge en rådgiver som kom innom fortløpende for å avdekke små og store fallgruver. Det å være i forkant er utfordrende, for det er mye enklere å se seg tilbake og konstatere hva som gikk feil. sier Nina
Look to Vingelen
Vingelen gir trygghet for at det skal være mulig å lykkes med økologisk fôrdykring. Gjennom 20 år har miljøet i Vingelen bevist at det går an. Nina og Simen sier at Dalsbygda og Vingelen har omtrent like forutsetninger når det gjelder jord, varme og vatn, men Tolga og Vingelen er et steg foran når det gjelder økolandbruk.
-Enhver ny økobonde, trenger trolig en fadder, men det som er så vanskelig er å rydde plass til tid med fadder, når kalenderen er helt full, sier Simen.
Tine-Mjølkonomi, kjært barn har nytt navn, er et verktøy som skal måle lønnsomheten. Analysen deles i driftsgrener som grovfôr, mjølk, kvige, okse og kjøttfe. Tall fra kukontroll og regnskap brukes for å finne sterke og svake sider i drifta. Tine-Mjølkonomi sammenligner regnskapstall og nøkkeltall med tidligere år og har og referansegrupper som en kan sammenligne tallene med.