Forskjellig
Buskap for 50 år siden

Økende bruk av ungokser

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Nå som ungoksene er i ferd med å fases ut som en følge av overgangen fra avkomsgransking til genomisk seleksjon, kan det passe å ta med litt om oksebruken fra Buskap og Avdrått nummer 2 i 1966. Ved bruk av fersk sæd ble det brukt tre oksekategorier. I tillegg til avkomsgranska okser og ungokser var det med fersksæd nødvendig å bruke noe sæd fra venteokser (kalt mellomklasse) for å skaffe nok sæd. En tabell over bruken av de tre oksekatagoriene fra 1956 til 1965 viser at bruken av ungoksesæd økte fra bare 13,5 prosent til 40,7 prosent i perioden. Det omtales at verdsettingen av ungoksene har endret seg etter hvert som dyreeierne kjennskap og fortrolighet med seminavlen har økt. Videre pekes det på at bevisstheten om at eldre okser i noen grad distanseres år for år av de yngre oksene gjennom avlsmessig framgang nok også er en del av årsaken til økende bruk av ungoksesæd. Det understrekes av tilstrekkelig bruk av ungokser er en forutsetning for at avlsarbeidet blir mest mulig effektivt, og ungokseandelen i 1965 tilsvarer da det som har vært målet for ungoksebruken 50 år senere.