Halverte tida

Etter gjennomgangen i 2011/2012 kjøpte Lars ei brukt frontmontert slåmaskin til 50 000 kroner. Kombinert med den bakmonterte han hadde fra før økte arbeidsbredden fra tre til seks meter og tidsbruken ble halvert. Analysen fortalte at dette var ei investering som han ville tjene inn på 2,5 sesonger.

– Dette tror jeg er den beste investeringa jeg har gjort både krone- og tidsmessig, sier Lars.

Graset breispres så mye som mulig med slåmaskina, mens det leies inn rive som samler tre strenger til en. Tørrstoffprosenten i graset har økt fra 28 til 33 og det betyr flere fôrenheter pr. lass og reduserte kjørekostnader. Plastkostnadene reduseres også. Med egen kombipresse presses ca. 2 000 rundballer. Rundballer synes Lars er et fleksibelt system når han har mange åkerlapper og en del jord som ligger et stykke unna gården. Før ble det solgt en del rundballer, men det markedet har ifølge Lars gått helt i kjelleren og er lite å satse på.

Få opp avlinga

En kjepphest for Lars er å leie minst mulig areal, men gjør ting riktig på det arealet en har! Økt avling er prioritet nummer 1. Lars mener kvaliteten er bra som den er med fôrenhetskonsentrasjon rundt 0,9. Avlinger som i gjennomsnitt lå på FEm pr. dekar er økt til 530 og målet er å komme opp på 800. Da må enga fornyes regelmessig hvert tredje eller fjerde år, det må gjødsles riktig og høstetidspunktet må klaffe.

Mange teiger

Den jorda som leies tilhører til sammen 25 eiendommer og er av svært ulik størrelse. 150 dekar lå 40 minutter med traktor unna gården, men dette arealet har han ikke lenger. Lars forteller at han nå har noe areal som ligger 10 kilometer unna, men dette er relativt lite areal som han får høste gratis. Analysen i 2011/2012 viste en kjørekostnad på 19 kroner pr. dekar og kilometer, og ett av tiltakene var at Lars skulle prøve å jobbe mot å få en større del av arealet nærmere gården.

Gjøre det selv

Selv om ønsket om å både være i fjøset og ute på jordene hadde betydning for at Lars har valgt å gjøre det meste selv framfor å leie tjenester, mener han det også er økonomisk gunstig. Erfaringen med bortsetting av gjødselkjøringa var at med mange små teiger ble det kostbart. Hvis arealene skal utnyttes optimalt synes Lars det er en fordel å bestemme selv når arbeidet skal utføres. Tidligere drev Lars med mye leiekjøring og etter gjennomgangen av grovfôrøkonomien i 2011/2012 ble han anbefalt å fortsette med dette for å utnytte maskinparken og heller leie arbeidskraft i fjøset. Dette tiltaket har ikke Lars gjennomført, fordi han ble grundig lei stress og mas i forbindelse med leiekjøring og ønsket å fokusere på drifta på gården.

Tid er penger

Når Lars skal rekke over alt arbeidet bare med av faren og landbruksvikar som helgevikar, blir tid en flaskehals. Som eksempler på endringer som har redusert tidsbruken, uten at det gjør det største utslaget på fôrenhetsprisen, trekker Lars fram at han monterte grasfrømaskin på trommelen. Med det sparte han en arbeidsoperasjon og fikk en arbeidsbredde fem meter. Selv om Lars ser fordelene med breispredning av graset innebærer det en arbeidsoperasjon til. Hvis en kjører riva en ekstra runde for å få tørrere fôr tror Lars en mister litt av de finere delene av graset som blir liggende igjen på jordet.

Forsøke noe nytt

Det er spennende å prøve noe nytt, men tre år med helsæd og høsting med rundballepresse ble ingen suksess.

Det ble for mye halm og for lite korn, og avdråtten gikk ned med 1 000 kg, forteller Lars.

Nå skal han prøve å så noe raisvingel, timotei, rødløver og høyvokst hvitkløver. Raigrasinnslaget skal gi tidlig slått med høyt sukkerinnhold, og tanken er at hvitkløveren skal bre seg utover og dekke «åpninger» etter kjørespor. Lars innrømmer at han følger med på hva som skjer i Danmark, og inspirasjonen til å prøve hvitkløver kommer derfra. Til nester år har han planlagt å så høstrug i kombinasjon med italiensk raigras på arealer til beite. Tanken er at rugen skal gjøre at en får mye fôr og kommer raskt i gang med beitinga. Når rugen forsvinner i august skal raigraset ta over og gi godt beite utover høsten.

Et annet prøveprosjekt er 80 dekar sådd med hunde- og raigrasblanding for å få has på høymoleproblem. Kraftigere plantedekke og tidligere slått skal gjøre forholdene besværlige for ugrasplanten, samtidig som fravær av kløver gjør at det kan sprøytes i engåra.

I-mek kan koste mye

I prosjektet som ble omtalt i forrige nummer av Buskap kom det fram at mekanisering av utfôringen kan gi overraskende store utslag på grovfôrkostnaden. Lars kommer gunstig ut her, men sier det skyldes at den stasjonære mikseren og distribusjonsvogna er nedbetalt. Fullfôr ble ikke valgt ut ifra tidsbruken, men av hensyn til optimal fôring. Med færre etebåser enn kyr er det viktig med mange utfôringer for at de lavtrangerte også skal få slippe til og få nok fôr av god kvalitet.

Utfôringsutstyret har klart seg med lite vedlikehold gjennom 10 år, og Lars ville valgt samme løsning i dag. En brukt 2 x 6 fiskebeinstall fra Danmark til 60 000 kroner gir rimelig melking sammenlignet med melkerobot.

Flere veier til Rom

Lars er opptatt av at hver og en må finne løsninger ut fra sine forutsetninger. I prosjektet han har vært med på så de at ulike valg av løsninger kan gi relativt like kostnader. Det viktigste er å bli bevisst på hva en gjør og hvordan en gjør det.

Tenk grundig og bruk gjerne Tine til å lage en kalkyle før du tar beslutning om investering i nytt utstyr, er rådet fra Lars. Han anbefaler alle å få gjort en gjennomgang av grovfôrøkonomien sin for å se hvor skoen trykker og hva en kan tjene på å gjennomføre endringer.

Å diskutere sine egne tall med andre synes Lars har vært noe av det viktigste utbyttet av økonomiprosjektene han har vært med på. Slike diskusjoner mener ha gjør en mye mer bevisst på egen handlinger. Han skryter av produsentmiljøet i området og at terskelen for å ta en telefon til en kollega er lav. En tur til Danmark for å få faglig inspirasjon og påfyll er et årlig høydepunkt og viktig for å styrke produsentmiljøet i området.