Smått til nytte
Justere melkeanlegg ved høyere ytelse
De danske fagbladet Kvæg skriver at danske melkestaller er kalibrert for en ytelse som er 1 000 til 2 000 kg lavere enn i dag. Det kan gi for sen avtaking av melkeorganene og tomgangsmelking. Det anbefales å håndmelke noen kyr etter avtaking og er det mindre enn en halv liter melk i koppen etter 15 sekunder er det behov for å tilkalle tekniker som kan justere opp melkestrømsnivået ved avtaking.
Kvæg 4 / 2016
Kalvefôring og ytelse
Mike Van Amburgh fra universitetet i Cornell i USA var mannen som utfordret rutinene for kalvefôring på slutten av 90-tallet. Han og hans forskerteam så at å begrense kalvenes tilgang til melk førte til lavere ytelse da kalvene selv begynte å melke. En gjennomgang Van Amburgh og medarbeidere har gjort av 13 studier som har sett på sammenhengen mellom kalvefôring fram til avvenning og melkeproduksjon, viser at 11 av studiene så en klar sammenheng mellom økt melkemengde til kalvene og senere melkeproduksjon. Gjennomgangen av de 13 studiene viser at i gjennomsnitt vil 450 gram økt tilvekst fram til avvenning gi 680 kg med ekstra melk i første laktasjon. Van Amburgh fant at kalvefôring fram til avvenning forklarte 22 prosent av variasjonen i melkeytelse i første laktasjon, mens genetisk seleksjon bare forklarer 7 prosent.
Hoard`s Dairyman, Februar 2016
Drøvtyggingstid en velferdsindikator
Normalt vil ei ku drøvtygge 450 til 550 minutter i døgnet, men tiden påvirkes av ulike stressfaktorer. Under kalving reduseres drøvtyggingstiden med 170 til 255 minutter, mens hetestress reduserer tiden med 20 til 70 minutter. En jurbetennelse vil redusere drøvtyggingen med 40 til 120 minutter, og nedgangen kommer 12 til 48 timer før kliniske symptomer oppstår. Ved registrering av drøvtyggingsaktivitet, anbefales det å legge grensen for alarm ved reduksjon i drøvtyggingstiden over 30 til 50 minutter.
Hoard`s Dairyman, januar 2016
Sintidsbehandling gir ikke mindre immunstoff i råmelka
I en dansk undersøkelse fant en like høyt innhold av immunglobuliner i råmelk fra kyr som hadde blitt sintidsbehandlet, som de som var ubehandlet. Undersøkelsen bekreftet også det en har sett i andre undersøkelser at det er mer immunstoffer i råmelka dess tidligere utmelkingen skjer etter kalving.
Kvæg 2/2016
Svakere brunst
Melkekyr har svakere og kortere brunst enn tidligere og i et svensk forskningsprosjekt forklares dette med høyere ytelse. Det ble også funnet sterkere brunst hos SRB enn hos Holstein og sterkere brunsttegn i løsdrift enn i båsfjøs. I løsdrift er riing et typisk brunsttegn, men knapt 44 prosent av kyrne viste stårefleks da de var i brunst. Brunststyrken økte med avstanden fra kalving, og kvigene hadde sterkere brunst enn kyrne.
Kvæg 1–2016 / SLU juni 2015
Svenskene drikker mer melk
På tre år har det svenske forbruket av melk og meieriprodukter økt med 5,3 kg pr. person. Samtidig som forbruket har økt har importen gått ned for første gang på 15 år. Det er heller ikke bare ost og yoghurt som øker–også forbruket av drikkemelk har økt.
www.lantbruk.com
Kalven kan drøvtygge fra tre uker
Et canadisk forskningsprosjekt viser at det er stor variasjon i når spedkalver begynner å tygge drøv. De fleste kalver med fri tilgang til kraftfôr og grovfôr er i gang med drøvtygging når de er seks til åtte uker, men noen kalver begynner allerede når de er tre uker gamle. Tidspunktet synes å avhenge av når kalven eter grovfôr med lange partikler. Kalver som er oppstallet i gruppe begynner også å drøvtygge tidligere enn kalver som står i enkeltbokser, fordi kalver som står sammen stimulerer hverandre til å ete tørrfôr.
Husdjur 2/2016
Par-kalver eter oftere og mer
En canadisk undersøkelse fant at kalver som var oppstallet alene drakk like mye melk som kalver som var oppstallet parvis. Men par-kalvene delte opp inntaktet i flere men mindre porsjoner. Parkalvene spiste betydelig mer kraftfôr og vokste raskere enn kalvene som var alene. Når kalvene som hadde stått alene ble plassert i par forsvant forskjellen i fôrinntak og tilvekst, men det var fortsatt en forskjell: Kalvene som hadde stått to og to hele tiden fortsatte å ete oftere men mindre hver gang. Forskerne konkluderer med at parvis oppstalling i melkeperioden kan gjøre overgangen fra melk til kraftfôr og grovfôr enklere.
Husdjur 2/2016
Mistet 60 av 130 kyr
En bonde I Sveits har I løpet av tre uker mistet 60 av sine 130 kyr på grunn av botulisme. Sannsynligvis har en katt eller rev blitt drept i forbindelse med innhøstingen og blitt konservert sammen med graset. Under anaerobe forhold vil bakterien Clostridium Botulinum utvikle et dødelig toksin. Dette toksinet har blitt fôret ut med fullfôret til 106 kyr i laktasjon. 65 av disse kyrne døde i løpet av tre uker, og dette samsvarer med overlevelsesrate på 30 prosent etter eksponering for toksinet ifølge en sveitsisk professor i veterinærmedisin.
BauernZeitung, Sveits, http://bauernzeitung.ch/news-archiv/2016/sie-geben-nicht-auf/
Produkt stopper melkeproduksjonen
Firmaet Ceva Medical Health AS har lansert et produkt til styring av avsiningen. Produktet som er kalt Velactis hemmer utskillelsen av et stoff som regulerer melkeproduksjonen. I følge produsenten skal Velactis redusere problemer med melkespreng i juret ved avsining og redusere risikoen for mastitt. Produktet skal prøves ut i Danmark.
Kvæg 4 / 2016
Drøvtygging som ketoseindikator
En kanadisk undersøkelse så på drøvtygging og subklinisk ketose 14 – 18 dager etter kalving. Det ble funnet at registrering av drøvtygging i overgangsperioden (perioden fra ca. tre uker før til tre uker etter kalving) vil gjøre det mulig å forebygge ketose og lignende stoffskiftesjukdommer. Førstelaktasjonskyr drøvtygde i gjennomsnitt 409 minutter pr. dag, mens eldre kyr gjorde det i 459 minutter. Kyr med subklinisk ketose drøvtygde i gjennomsnitt 25 mindre enn friske kyr. Kyr med helseproblemer i tillegg til subklinisk ketose drøvtygde 44 minutter mindre enn friske kyr.
Hoard`s Dairyman 10. mars 2016
Celletall og bakteriefunn
En svensk undersøkelse delte kyrne i to klasser: De med under 100 000 i celletall som en antok ikke hadde mastittbakterier i juret og de med celletall over 100 000 som sannsynligvis ville ha slikte bakterier i juret. Det viste seg at 80 prosent av kyrne ble gruppert riktig bare med bruk av celletall. Celletall er derfor en rimelig sikker indikator på om det er mastittbakterier i juret. Test av to andre jurbetennelsesindikatorer, LDH og NAGase lyktes bare å plassere 60 til 65 prosent av kyrne i riktig gruppe.
Husdjur 2/2016
Råmelk
En undersøkelse som omfattet 1 900 holsteinkyr i Nederland, Tyskland og England konkluderer med at 36 prosent av kyrne ga mindre enn tre liter råmelk ved første melking og 20 prosent av kyrne hadde råmelk med for lite antistoff (mindre enn 50 gram/liter). Det pekes på at fôringen av kyrne før kalving har mye å si for både råmelkskvalitet og - mengde.
www.thebullvine.com
Hyppigere melking gir mer melk
Forskningen viser at å melke nykalvede kyr dobbelt så ofte (fire ganger sammenlignet med to) de første 21 dagene gir mer melk i denne perioden, men også i resten av laktasjonen. Den økte avdråtten holder seg altså selv om hyppigere melking kuttes etter 21 eller 42 dager. Men det er viktig at hyppigere melking gjennomføres uten at ventetid per døgn overstiger 2,5 timer.
ADSA – American Dairy Science Association
Verre og verre
Arla senker i mai en allerede svært lav melkepris. For svenske melkeprodusenter betyr dette en nedgang i akontoprisen på 9,4 øre til SEK 2,44. For økomelk blir den nye prisen SEK 4,08. Fortsatt ubalanse mellom produksjon og etterspørsel presser fortsatt melkeprisen, og Arla utelukker ikke ytterligere prisnedganger. Etter kvotefrislippet øker melkeproduksjonen i land som Irland, Nederland, Danmark, Tyskland og Storbritannia til tross for at det er store lager av ost i Europa. LTO, som i samarbeid med European Dairy Farmers overvåker melkeprisen i Europa, kan melde at prisen i februar i gjennomsnitt var på 28,62 euro pr. 100 kg standard melk (ca. NOK 2,65 pr. kg melk).
www.lantbruk.com og EDF nyhetsbrev
Størst
Den største melkebesetningen skal finnes i Saudiarabia med 37 000 holsteinkyr som produserer 700 000 liter melk om dagen. Den største jordeieren i USA skal være mediemogulen John Malone som eier mer enn 9,3 millioner dekar. Og for den som skulle ha fryktelig mye penger har Anna Creek Station i Australia vært til salgs med et areal på 110 millioner dekar og en storfebesetning på til sammen 170 000 dyr.
Husdjur 2/2016 – Farmers Weekly
Antibiotika gir resistens hos jordbakterier
Analyser av jordprøver fra et gjødslingsforsøk ved Aarhus universitet i Danmark som har pågått siden 1923, viser at bruk av antibiotika til husdyr øker forekomsten av resistente jordbakterier. I prøvene fra før 1960 var nivået av resistens i jordbakteriene lavt i jord som fikk tilført husdyrgjødsel. Fra 1970-tallet økte forekomsten betydelig. På midten av 90-tallet ble det slutt på å bruke antibiotika som vekstfremmer i fôret i Danmark, og det førte til et raskt fall i forekomsten av resistens i jordbakteriene. Men litt urovekkende så en fra 1990 et økende nivå av såkalte integroner i jorda som ble gjødslet med husdyrgjødsel. Integroner fremmer utvekslingen av genetisk materiale mellom bakterier og kan innebære økt risiko for resistensutvikling.
Husdjur 4 / 2016
Kviger fra spaltebinger må ut på beite
Fra i år må kviger i Danmark som går i spaltebinger ha adgang til arealer med gras i minst 150 dager i perioden 15. april til 31. oktober. Det er imidlertid adgang til å holde kvigene inne hvis de for eksempel skal insemineres eller undersøkes av veterinær. Bestemmelsene er gitt i Lov om hold av Malkekvæg.
Kvæg 4 / 2016
Økt avlsframgang med kjønnssortert sæd
Det danske simuleringsprogrammet SimHerd kan nå også beregne de avlsmessige konsekvenser av ulike insemineringsstrategier. Sammenlignet med en besetning med utrangeringsprosent på 40 og som hverken bruker kjønnssortert sæd eller kjøttfesæd, vil bruk av kjønnsortert sæd på 50 prosent av kvigene og kjøttfesæd på 40 prosent av kyrne gi en pluss på DKK 98 pr. årsku. For en besetning med utrangeringsprosent på 30 vil utslaget være DKK 128 pr. årsku. SimHerd viser at avlsframgangen er størst i besetninger med høy utrangeringsprosent, mens potensialet for økt avlsframgang er størst for besetninger med lav utrangeringsprosent. Uten hverken bruk av kjønnssortert sæd eller kjøttfesæd taper en besetning med 30 prosent utrangering DKK 66 pr. årsku sammenlignet mewd om besetningen hadde hatt utrangering på 40 prosent.
Kvæg 4/2016