Plan B

Dermed valgte Ole Magnus å gå for plan B. Driftsplan ble satt opp og den ble svært stram. Et tilbygg på 500 kvadratmeter i tilknytning til den moderne stallen er resultatet. Fjøset er et trerekkers fjøs med fôrbrett mot yttervegg med 40 liggebåser, kanalomrøring og møkkum.

I stallen er det satt inn en enrekkers fiskebeinsstall med plass til fem kyr. Kyrne går opp og ned trapper for å komme til og fra mjølking. På andre sida er det plass til småkalver. I den ene hesteboksen er det plassert en kalvefôringsautomat, mens det er liggearealer på talle i de øvrige boksene. Klimaet får ikke Ole Magnus fullrost - ikke en eneste luftveisinfeksjon på de 20 kalvene som er født i vår. Det er en ny hverdag…

Dyr i gamlefjøset

Driftsplanen forutsetter full produksjon av kjøtt i det gamle fjøset. Spaltebinger over et tidligere plansiloanlegg og bruk av det tidligere båsfjøset til kviger er en del av planen. Fôringa er enkel med kompaktlaster, men dersom det går bedre enn driftsplanen forutsetter, øremerkes penger til opprusting av gamlefjøset.

Arbeidsmengde til en mann

Forutsetningen for driftplanen er at Ole Magnus skal klare jobben på vinterstid, kun med litt avløsning. I sommersesongen er Støa fellesbeite en viktig del av driftsopplegget. Her er det 120 kyr på beite, og sesongen er fra 1. juni til 15. september. 600 dekar beiteområde på fulldyrka sandjord tåler tråkk utrolig godt. Her produseres det 250 tonn med sommermjølk hver sommer på små kraftfôrrasjoner. Med mjølking to ganger og kraftfôr fordelt på bare to ganger er maks dagsrasjon satt til sju kilo. Støa er en viktig del av bakgrunnen for at Ole Magnus valgte å bygge.

Grovfôr og fôring

Ole Magnus har et «nabosamarbeid», riktignok med en avstand på 15 km. De to samarbeider om høstelinja på grovfôr. Det er en vinn/vinn-situasjon. Analyseverktøyet Mjølkonomi viser at det er et klokt valg i forhold til kostnadsjakt. Det er et lagspill, slik at de alltid sørger for at begge får høstet noe fôr når det er godt høstevær.

– I Trysil vet en aldri når neste godværsperiode blir, sier Ole Magnus.

Nå er begge to med i prosjektet «10 % mer fôr og bedre fôreffektivitet» i regi av Tine og Landbruksrådgiving Innlandet. Her brukes Mjølkonomi som beslutningsgrunnlag for hva som må være fokusområder framover.

Mjølkonomi for 2015

Tallenes tale er klare. Kraftfôrnivået er i høgeste laget særlig sett i lys av at en del av jorda drives ekstensivt og bare er høstet en gang. Det er og relativt høge kostnader til gjødsel, men dette regner Ole Magnus vil bedre seg. En ny møkkum som rommer 1 000 kubikkmeter vil sikre en homogen og letthåndterlig gjødsel. Flere av bureisningsbrukene som Ole Magnus driver jorda på ligger i overkommelig avstand til gjødselkummen. I regi av prosjektet skal det tas ut gjødselprøve av husdyrgjødsla slik at når neste års gjødselplan settes opp er det en mer riktig verdi på gjødsla. Dermed kan forbruk av handelsgjødsel tilpasses.

Dypdykk i Mjølkonomi

Ole Magnus har kjørt Mjølkonomi i flere årog opplever det som nyttig og nødvendig. Han trenger trygghet og ballast i forhold til å følge egen drift og i møte med banken. Mjølkonomi for 2015 viser at driftsresultatet er bedre enn det som var forespeilet i driftsplanen. Likevel er det mer å hente; manglende kvotefylling, avvik mellom brukt og rapportert kraftfôr foruten moderat avling er noe av det Mjølkonomi avdekker. Det nye fjøset har 40 liggebåser og kvota på 218 000 liter skal fylles i 2016. Garden disponerer 590 dekar, derav 135 dekar på fellesbeite, der mesteparten beites. Dekningsbidraget har økt med 230 000 kroner fra 2014 til 2015 til 1 280 000 kroner. Med faste kostnader på snaut 700 000 kroner iberegnet avskrivinger skal det være mulig å dekke renter, eget arbeid og sette av litt kapital til utbedring av det gamle fjøset. Fokus framover er kvotefylling og økt volum på kjøtt. Klarer Ole Magnus og få til dette ved å utnytte grovfôrarealet bedre så øker marginene ytterligere.

Strategi for sommeren

Fokus for kommende sesong blir å høste tidligere og gjerne få til fortørk til 30-35 prosent tørrstoff. Målet er da å ta vare på mer sukker. I dyrkingsplanen ligger også fokus på å snu mer eng. Målet er å unngå eldre eng enn seks til sju år. Et større areal er planlagt grøftet, for gode lokale ordninger i tillegg til tilskudd fra Staten gjør det mulig å gjennomføre et slikt prosjekt.

– Det kan en grue for, sier Ole Magnus. Bureisingsjorda er steinrik og absolutt ikke lettdreven, men situasjon nå med nytt fjøs som fungerer gir mer overskudd.

Fokus på rett fôr til rett tid motiverer, men når det er 30 blå er det lett å falle for fristelsen og ty til de tørreste ballene selv om de egentlig fredes til høglaktasjonen.

Flyt i arbeidshverdagen

Ole Magnus har brukt vinteren til å bli fortrolig med sitt nye driftsopplegg. Nyfjøset som ble tatt i bruk midt i november funger godt. Kanalomrøringa med behov for å pumpe over møkk en gang per måned fungerer. Likevel med mye sinku i vinter og sent høstet grovfôr er det behov for ekstra røring i tverrkanalen. Det blir bare for bagateller å regne, Ole Magnus har lang erfaring med «plunder og heft» og opplever sin nye arbeidshverdag som en drøm. Han ser at han nå kan drifte fjøsene og likevel ha overskudd til familie.