Hvordan og hva registreres?

Definisjonen av hvordan egenskapen skal registreres har vært uforandra gjennom hele perioden, og baserer seg på bonden sin oppfatning av kua sin oppførsel i forbindelse med mjølking. Kua blir vurdert på en tredelt skala der:

1 = Ekstra snill og rolig

2 = Alminnelig

3 = Lei og urolig

Det har vært satt krav til at det må ha gått minimum 30 dager fra kalving til registrering. Dette fordi kua skal få litt tid på å venne seg til mjølkinga. Fra og med år 2000 har det vært bonden sjøl som har gjort vurderinga, og rapportert det inn som en del av kvigevurderinga (i tillegg til utmjølkingsegenskapene).

Arvegrad på ni prosent

For avlsarbeidet har det vært spesielt viktig å få disse dataene inn på ungoksedøtre, for å gi grunnlag for å avkomsgranske oksene for egenskapen. Med denne måte å registrere lynne på er den beregnet å ha en arvegrad på ni prosent, som kan betegnes som en middels til lav arvegrad. Med en slik arvegrad bør det finnes registreringer på minimum 100–120 døtre for å oppnå en sikker vurdering av oksen.

Utviklingen i egenskapen over tid

Figur 1 viser den avlsmessige utviklingen for lynne fra 1980 og fram til i dag, og det er ikke tvil om annet at det her har skjedd en betydelig framgang gjennom hele perioden. Det kan imidlertid synes som om det er en liten utflating i trenden for de aller siste årene. Ut fra kun en moderat vektlegging i avlsmålet, samt en relativt lav arvegrad, har effekten av avlsarbeidet på denne egenskapen vært svært god. Det kan tenkes at det er flere faktorer som har bidratt til denne utviklingen, uten at vi har sikker dokumentasjon på dette. En av disse kan være at dårlig lynne er en relativt hyppig utrangeringsårsak. I fire til fem prosent av tilfellene der 1. kalvskyr slaktes, oppgis lynne som hovedårsak til utrangeringen. Det betyr at kyr med en svært dårlig fenotype for lynne får liten mulighet til å føre sine gener videre til neste generasjon. En annen årsak kan være «drahjelp» fra framgangen på ytelse. Det er et kjent fenomen at høy ytelse fører til roligere/mer passive dyr. Det har som kjent vært en betydelig avlsmessig framgang for ytelse på NRF i samme tidsperiode.

Færre innrapporteringer

Figur 2 viser antall innrapporteringer per år fra 1980 og fram til i dag, og viser at glansdagene for innrapportering av lynne var på slutten av 90-tallet. Da var det opp mot 90 000 registreringer per årgang med kyr. Dette antallet er nå halvert. En del av årsaken til dette er nedgangen i kutallet, og det forklarer omtrent 1/3 av reduksjonen. Det betyr at medlemmene har blitt mindre flink til å registrere og rapporterte denne egenskapen, eller rettere sagt har det blitt færre gardbrukere som rapporterer denne opplysningen inn. Mens det i 1980 i snitt ble rapportert inn 2,2 registreringer per gard, er dette økt til åtte registreringer per gard i 2015. Det er positivt for beregningene ved at det gir større muligheter for å korrigere vekk miljøpåvirkninger.

Avlsarbeidet for lynne framover

Lynnet på NRF kan forbedres ytterligere gjennom følgende to tiltak;

2) Tilgang på nye fenotyper tilpasset dagens driftssystemer

Det har skjedd store endringer av driftssystemene i mjølkeproduksjonen her i landet de siste 10 årene. Med det dukker spørsmålet om kravet til atferd hos ei ku som produserer i mjølkestall og robot, er de samme som til ei som produserer fra bås. Sannsynligvis er det delvis sammenfallende, men kanskje ikke helt det samme. I tillegg vet vi at mulighetene for å samle data har endret seg. Det er gjort studier der lynnerelaterte opplysninger fra besetningsstyringssystemer er benyttet. Antall avspark per laktasjon er et eksempel på en kandidategenskap. Den ble beregnet til å ha 20 prosent arvegrad, som er betydelig høyere enn for dagens lynneegenskap. Ved å få tilgang til disse dataene ligger det store muligheter til fortsatte å utvikle NRF-kua til ei snill og velfungerende ku.