Forskjellig
Dagbok fra Nordvollen

Klar til beiteslipp

Nå er våren kommet for fullt, og forberedelsene til beiteslipp er godt i gang. Mineral og snylte-kapsler (bolus) er bestilt, og vi har startet med å trene kalvene med grime og så er det å få opp gjerdane.

Tekst og foto
Kari Lauvdal

Mjølkeprodusent

karilauvdal@gmail.com

Grimetrening.

Så er vinteren over og våren står for tur med sine overraskelser, eller er det det i år? Vinteren var ikke hard så enga ser ut som ho har klart seg fint. Må så i litt noen steder hvor det ble stående vann noe lenge på høstgjenlegga ellers ser det bra ut. Det tørka tidlig opp på enga i år så møkka blei kjørt ut andre uka i april. Det så ut som vi skulle få en tidlig start på våronna, men så slår det over på snøbyger og temperaturen holder seg rett over null. I 2014 slapp vi ut kyrene 26. april så ut en stund som vi skulle få det til år også, men den dagen snødde det og varmen har latt vente på seg.

Gleder seg til vårslipp

Vet ikke om det er dyrene eller bonden som gleder seg mest til vårslipp. Ja, for ut skal alle kviger og kyr. Så er det å klare overgangen fra innefôring til beiting uten at vomma slår seg for vrang og det går ut over melkeproduksjonen. De detter som regel noe i produksjon, men det er ikke mer enn at det går greit. I år har æ prøvd med å blande inn tredje og fjerde slått i fôringa de siste ukene for å forberede vomma på beiting. I tillegg får de magnesiumrik mineralblanding.

Grime trening

Den siste måneden nå har æ holdt på å trene kalvene som skal ut for første gang til å like grima. Jeg begynner med å bare legge den oppå fôret når de står og spiser, så kan de få tid til å snuse og tygge litt på den. I begynnelsen er noen veldig skeptiske, så setter æ på grima og lar de stå med den litt før æ tar ho av. Det er veldig greit med fanghekk når en begynner, for da kan en lettere få de som er litt redde til å se at dette ikke er farlig. Etter noen dager så står alle stille uten å stå fast når æ tar på og av grima. At de blir vant med grima letter arbeide med å få tak i de senere på sommeren, for noen av dyrene blir flytta mellom beiter. Og når de blir eldre og ikke er inseminert før de går ut så går det også greit å fa tak i de når inseminøren kommer.

Mineraler viktig

Alle kalver og kviger blir målt hvor store de er når de går ut om våren og inn om høsten. Tallene blir lagt inn i Kukontrollen hos Tine så det er bare å gå inn i produksjonskontroll for kjøtt, velge liv-kviger og se hvordan utviklingen har vært i løpet av sommeren. Vi har et mål på at kvigene skal kalve ved 24 måneder og veie 580 kg. De første årene vi dreiv hadde de tilgang på slikkestein for å dekke noe av mineralbehovet. Men når æ hadde målt dyrene om høsten så syntes æ ikke tilveksten hadde vært god nok spesielt på kalvene. De eldre kvigene klarte seg bedre. Dette kom tydelig frem på vekst- kurven. Så gikk vi over til å gi alle kalver og kviger som skulle ut på beite mineralkapsler (bolus). Da blei tilveksten bedre og dyrene fikk også mer glans i pelsen. Alle førstegangsbeitere gis i tillegg bolus mot snyltere.

Gjerding

Så har vi kommet til den første uka i mai og gjerding av beitene har starta. Det går fort å få satt opp tråen for den er rulla inn på tromler som er merka etter hvilket beite den hører til. Og så er tråen merka slik at æ vet hvor på beite den skal opp, da passer le og avstander greit, og æ unngår unødig skjøting. Prøver å få gjort mye av gjerdinga tidlig i forhold til graset så æ ikke kommer på etterskudd, for noen ganger så slår varmen til noe fort. Kyrne beiter både fulldyrka, innmarksbeite og noe utmark. I år får de noe mindre fulldyrka fra våren av - tar en slått på det og ser beitesesongen an. For det har blitt noe for langt gress tidligere år når de har fått alt fra våren av. Kalvene og kvigene har vi litt rundt forbi så det blir en rundtur på ca. 35 km for å se til alle. Trenger heldigvis ikke den runden hver dag, for det bor folk i nærheten av de fleste stedene som holder øye med de, så da er det bare en tur til de andre.

Gøy å slippe og godt å få de inn igjen

Det er alltid like gøy å slippe dyrene ut på beite om våren, men når vi kommer til høsten er det jammen like godt å få de inn igjen. For da begynner æ å få nok av kjøreturene rundt å se til de. Er alle innenfor gjerdet (det er sjeldent at noen er på feil side), har de nok vann i bekken eller er den tørka inn så æ må finne andre løsninger, er det strøm på gjerde eller har rådyr og elgen reve det ned. Etter at æ begynte med en nylontråd som er blå og grønn så har det blitt mye mindre nedrivning av gjerde. For de ville dyrene ser den tråden bedre het det i reklamen. Det ser ut til å stemme og kvigene ser den også veldig godt, det ser en på slippedagen. I år kommer det til å gå fort å få dyrene ut for vi kjøpte ny dyrehenger i høst. Den gamle fikk vi bare plass til tre store kviger, og då sto de trangt, mens denne er så stor at vi kan få med seks kyr på en gang. Så i år er det en vending med dyr til vært beite så er vi ferdig. Håper på en god beitesesong.

Ny dyrehenger ble kjøpot inn i fjor høst.

Jeg ser på at veterinær Arild Hetland legger inn mineraler på kvige.

Foto: Sjur Lauvdal