Fortsatt svak melkepris

Arla-direktør Peter Tuborgh hadde heller ikke mye positive nyheter å komme med i sitt åpningsforedrag. Utbudet av meieriprodukter er større enn etterspørselen i det internasjonale markedet. Etter kvotefrislippet i fjor øker produksjonen i en del EU-land. I Irland viser de siste tall en økning på 25 prosent, i Nederland 10 og Danmark 9 prosent. Arla-direktøren øynet et lyspunkt i New Zealand. Der skjer det en nedslakting på grunn av likviditetsproblemer som kan gi bedre balanse i et marked som fortsatt er preget av Russlands importforbud og svak etterspørsel i Kina. Men Peter Tuborgh mente vi først i årets siste kvartal vil se en økning i melkeprisen. Mens prisen på konvensjonell melk er presset er øko-markedet oppløftende, og Tuborgh sa Arla tok imot all øko-melk de kan få tak i. Øko-produsentene i Danmark nyter også godt av en merpris for sin melk på DKK 1,25.

Minus 21 øre i kostnader

Kostnadsjakten har ført til at kostnadene i snitt har blitt redusert med 21 øre pr. kg melk på danske melkebruk. Et fall i fôr- og energikostnadene har bidratt til dette sammen med effektivisering av driften på den enkelte gård. Landbrug og fødevarer, Kvæg, har en målsetting om ytterligere reduksjon og forventer bidrag både fra de virksomheter landbruket handler med og fra politikerne. Landbruket ønsker rammevilkår for blant annet dyrevelferd og miljø som er mer lik vilkårene til konkurrentene internasjonalt.

Fagprogrammet under Kvægkongressen var som vanlig svært fyldig med sju parallelle sesjoner, og vi kan bare gi noen få smakebiter fra presentasjonene.

Den nederlandske veterinæren Joep Driessen reiser verden rundt og foredrar og holder kurs om Kusignaler. 66 land har han og kollegene i selskapet VetVice besøkt, og det gir en unik erfaringsbakgrunn fra melkeproduksjon globalt. Klauvhelse er en akilleshæl for moderne melkeproduksjon. Joep Driessen trakk fram fire forbedringsområder: Klauvkvaliteten må forbedres, trykkbelastningen på klauvene må reduseres, smittepresset mot klauvene må reduseres og klauvsjukdommer må oppdages tidlig slik at effektiv behandling kan iverksettes.

Klauvskjæring

Driessen mente det burde legges opp til klauvskjæring av alle kviger og kyr 60–90 dager før kalving og 60–90 dager etter kalving. For besetninger på våre størrelser der en leier inn klauvskjærer er dette selvsagt umulig å etterleve helt, men det gir en rettesnor.

For mye ståtid

Mange kyr står altfor mange timer i døgnet på hardt betonggulv. De står på betong når de spiser og når de venter på å bli melket. Noen står også med bakbeina ute i gangarealet før de legger seg i liggebåsen. Når kyrne strekker seg etter fôr blir det økt trykk på framklauvene og da særlig innerklauven som vil vokse mer enn ytterklauven. Gummimatter i arealet foran fôrbrettet og et melkingsopplegg uten lange ventetider var Joep Driessens resept. Robotmelking er fordelaktig fordi ventetiden før melking i de fleste tilfeller blir svært kort. Han mente det var en myte at forfangenhet er fôringsbetinget (sur vom). Nei, lange ståtider på betong er årsaken, mente Driessen, og viste til forsøk der kyrne hadde fått 25 kg kraftfôr uten å få forfangenhet.

Lengre levetid

Forbedrer vi klauvhelsa kan vi også forlenge kyrnes levetid. Joep Driessen mente kyrne burde ha en livstidsproduksjon på i gjennomsnitt 50 000 liter og holde i fem laktasjoner. Han argumenterte med at femte til og med sjuende og åttende laktasjon er mer lønnsom enn første og andre. Driessen anbefalte første kalving ved 23 måneder, og la fram tall fra Nederland som viser at dette er det som gir størst livstidsproduksjon og antall laktasjoner. Dette betinger at kvigene når ei vekt 400 kg (brystmål 165–170 cm) ved 13 måneders alder og forutsetter kalver som får en god start og som fôres for en høy tilvekst fram til inseminering.

Råmelk alfa og omega

En god kalvestart betyr åtte liter råmelk så fort som mulig etter kalving. For å unngå høye bakterietall i melka må bøttene som det melkes i ikke bare vaskes, men desinfiseres. God jurhygiene og håndhygiene er i tillegg viktig. Han refererte tall fra som viste at 6 av 10 frosne råmelkesprøver og 3 av 10 ferske hadde for dårlig hygienisk kvalitet. Ved romtemperatur tar det bare 20 minutter å doble bakterietallet i melka.

Driessen var opptatt av at så mye som mulig av råmelka fra første melking blir brukt fersk. Grunnen er at i tillegg til immunstoffer inneholder råmelk både levende celler og hormoner som er viktige for blant annet kalvens immunsystem. Disse ødelegges ved frysing og pasteurisering. Det kalven ikke drikker ved første fôring skal oppbevares i kjøleskap og varmes opp til neste måltid. Siden stress har negativ innvirkning på råmelkskvaliteten må kua melkes på kalvingsstedet og kalven få tre liter råmelk innen det har gått en time fra kalving (se figur 2). Joep Driessen var ikke negativ til sondefôring, men mente det beste var å gi kalven med flaske og smokk. På spørsmål om hvor lenge ku og kalv skal ha kontakt etter kalving, mente nederlenderen at én time var optimalt.

Kyr og kviger som skal kalve skal helt bort fra betong siste tre uker før kalving og første uka etter. I denne perioden er det eneste brukbare etter Driessens mening djupstrøbinger.

Stående kyr forteller ­sannheten

Joep Driessen sa at kyr som står forteller sannheten – de forteller deg at de har problemer. Det er ingen nyhet at han ønsker to-rekkers fjøs, fordi det gir bedre plass ved fôrbrettet enn trerekkers. 75 centimeter plass ved fôrbrett pr. ku (65 cm for kviger) gjør at alle eter oftere og reduserer ventetid, og det vil være et viktig tiltak for klauvhelsa.

Ikke rart det blir digital ­dermatitt

Klauvhelseeksperten Nigel B. Cook fra klauvhelse-teamet fra universitetet i Wisconsin-Madison i USA mente en sjukdom som digital dermatitt (DD) får ideelle betingelser når vi stenger kua inn med gjødsla. Digital dermatitt er et kjempestort problem i de fleste land med utviklet melkeproduksjon. Forekomsten i Norge er lav (se artikkel i Buskap nummer 2 i år), men risikoen er stor for at problemet vil vokse. Årsaken er Treponema-bakterier som det finnes mange typer av. Det som åpner klauvene for angrep er at gjødsla som kyrne tråkker i ødelegger «sementen» mellom cellene, og det oppstår sår og bakteriene kan trenge inn. Når sjukdommen får utvikle seg videre oppstår det vevstap og ukontrollert celledeling.

Kvigeperioden kritisk

Nigel B. Cook understrekte at det var kvigeperioden som var kritisk, mens vi hittil hadde fokusert for mye på laktasjonsperioden. 37 prosent av kvigene som hadde hatt ett tilfelle og 44 prosent som hadde hatt to tilfeller av DD fikk det igjen som kyr, mens bare tre prosent av kvigene som ikke hadde hatt DD fikk det som kyr.

Effektive fotbad

Det er mange meninger om effekten av fotbad. Nigel B. Cook sa at ut fra undersøkelser teamet hadde gjort anbefalte han at fotbadet burde være minst tre meter langt for at alle bein skal eksponeres to ganger pr. passering og bredden bør være 0,5 til 0,6 meter og med en dybde på 25 cm (se figur 1).

Bad så lite som nødvendig, men start med tre ganger pr. uke.

Nigel B. Cook mente et fotbad ville ha effekt 150 til 350 passeringer. Genetikken spiller også en viktig rolle for det har vist seg at DD type 3 har en relativt høy arvegrad (0,19–0,52).

Ny teknologi

Det er en rivende utvikling av utstyr for overvåking av kua. Etter hvert blir det svært mange parametere som kan registreres, og utfordringen blir analyseringen av alle data som samles inn døgnkontinuerlig. Thomas Andersen og Søs Ancker fortalte om bruk av 3D-kamera og muligheter det kan åpne for å registrere fôropptak. 3D-kamerasystemer kan også bli viktig for registrering av kalvenes tilvekst og for halthetsdiagnostikk (registrere ryggens krumning). Infrarød termografi (IRT) registrerer øyets temperatur, og en liten endring her kan indikere sjukdom opptil en uke før kliniske symptomer. Lydregistrering for overvåking av hoste på kalvene testes nå i et EU-prosjekt.

Melkekvaliteten sier mye om lønnsomheten

Kvægkonsulent Rik Kool har sett på hva som gjør at noen får bedre økonomisk resultat enn andre. Grunnlaget var data fra Kvægnøglen og målekriteriet som ble brukt var dekningsbidrag (DB). Ett av funnene hans var at melkekvalitet var et av de beste kriteriene for høyt dekningsbidrag. Han fant så bra samsvar at han litt spøkefullt sa: – Hvis meg ditt kimtall og jeg skal si deg hvordan du gjør det økonomisk!

Mens mange mente årsaken til dårlig økonomi hadde med kua å gjøre, mente Kool det mye oftere lå på management. – Det er ikke hva du gjør, men måten du gjør det på som er avgjørende.

Enkelt–effektivt–lønnsomt

Jesper Lange driver konvensjonell melkeproduksjon med 240 kyr og har lave kostnader som overordnet mål for drifta. Kvigene settes bort tre måneder gamle og kommer tilbake til gården en måned før kalving. Alt arbeid ute på jordene var satt bort til maskinstasjon. I stedet for madrasser ble liggebåsene fylt med en blanding av kalk, halm og vann.

Noen stikkord fra oppskriften var minimale investeringer, oversiktlig drift, satse på holdbare løsninger, være flink til å vedlikeholde det en her og systematiske arbeidsprosesser. Når melkeprisen går opp er målet mer melk med de samme kostnadene og når melkeprisen er lav samme melkemengde til lavere kostnader. Jesper Lange fortalte han bruker forsikringsmegler og har klart å unngå prisstigning på forsikringene sine. Skifte av bank et par ganger hadde vært nødvendig for å holde finanskostnadene nede. Regnskapstallene viste at timelønnen ved 2 600 timer svingte fra DKK 679 i 2014 til 278 i 2015. Budsjettet for neste år tilsa DKK 185 pr time med en melkepris på DKK 2,00. Med sitt low-cost opplegg klarer Jesper Lange å gå i pluss selv med rekordlav melkepris.