Habilitet
En forutsetning for at vi fortsatt har tillit til forvaltningen er at det blir fattet vedtak der vi kan stole på at alle blir behandlet likt, – uavhengig av hvilken maktposisjon den enkelte av oss er i.
advokat
jo@advit.no
Ett av tiltakene for å unngå ulik behandling er å unngå at noen av saksbehandlerne blir fristet til å gi noen de har en nær relasjon til en mere gunstig bedømmelse eller behandling.
Derfor stilles det visse habilitetskrav til offentlige tjenestemenn som tilrettelegger grunnlaget for en avgjørelse eller treffer avgjørelsen, jf. forvaltningsloven § 6.
Eksempler på inhabilitet
Det er i denne paragrafen listet opp en del tilfeller der tjenestemannen er inhabil og derfor verken skal forberede eller ta avgjørelse i saken. Disse er følgende:
når han selv er part i saken
når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken
når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part
når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte
-
når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for:
et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.
Andre særegne forhold
I tillegg er det slik at den offentlige tjenestemannen også er inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Her skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for han selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part.
Er den overordnede tjenestemann inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han må avstå fra å behandle saken.
Avgjør i utgangspunktet selv
Det kan synes merkelig, men det er slik at tjenestemannen i første omgang selv avgjør om han/hun er inhabil, jf. forvaltningsloven § 8. Mange av dere har antakelig lagt merke til nyhetsoppslag der en maktperson blir beskyldt for å være inhabil, men motgår dette med stort engasjement. Slike forsvarstaler virker sjeldent tillitvekkende.
Det er imidlertid ikke slik at han bestemmer dette helt alene. Dersom en part krever det eller tjenestemannen selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede.
Disse bestemmelsene gjelder tilsvarende for den som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan uten å være offentlig tjenestemann, jf. forvaltningsloven § 10.
Det finnes i tillegg noen unntak som vi ikke går inn på her.
Ansvar for å si ifra
Vi vanlige borgere har et ansvar for å si fra – eller i det minste spørre hvis vi har en mistanke om at noen som er med og bestemmer har en «for nær rolle» for å kunne behandle saken. Dette er en viktig forutsetning for vår tillit til forvaltningen.