Frihandelsvinder over Europa

Frihandelsinteressene seiler i medvind for tiden selv om WTO-forhandlingene står i stampe. Kommer EU i mål med alle sine forhandlinger om bilaterale handelsavtaler vil det bli vanskelig for oss å unngå å bli dratt med i dragsuget.

EU har i TTIP-forhandlingene med USA tilbudt seg å kutte hele 97 prosent av tollinjene på landbruksområdet. Det faktum at 84,2 prosent av Norges eksport går til land i EU gir ikke rom for tvil om en TTIP-avtales betydning for Norge. Nå er det riktignok høyst usikkert om det blir en avtale på kort sikt. EU-landbrukskommisær Hogan har i klartekst uttalt at det er uaktuelt å godta TTIP på Obamas premisser, og da kan valget mellom Clinton og Trump bli avgjørende for om det ender med en avtale.

Det faktum at 84,2 prosent av Norges eksport går til land i EU gir ikke rom for tvil om TTIP avtales betydning for Norge.

USA presser EU knallhardt på kvalitetsstandarder i matproduksjon i disse forhandlingene. Amerikanerne ønsker at EU liberaliserer på områder som GMO-lovgivning og godkjennelsesprosedyrer og hormonbehandling i kjøttproduksjonen. Mens EU i likhet med oss ønsker full kontroll på mattryggheten fra jord til bord godkjenner USA desinfeksjon på slaktelinja for å rette opp alle svakhetene tidligere i kjede. Klordesinfeksjon av kylling er standard prosedyre og amerikanske forbrukere er godt vant med klorlukt under tilberedning av kyllingmåltider.

Men om TTIP er inne i en kritisk fase har EU har allerede forhandlet fram frihandelsavtale med Canada som skal ratifiseres i 2017. Det skal forhandles med Japan, og det vil bli innledet forhandlinger med Australia og New Zealand. EU har også tatt initiativ til forhandlinger med Mercosurlandene (Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela), men etter store protester måtte forslag om tollfrihet for storfekjøtt tas ut av forhandlingstilbudet.

Selv om EU på mange områder er en alliert for høye matstandarder skal vi ta med i beregningen at sterke landbruksinteresser i EU er forkjempere for økt frihandel med mat. Med krisene særlig i melk og svinesektoren, med priser som ikke gir kostnadsdekning, blir frihandel sett på som avgjørende for å åpne opp nye markeder for eksport.

En nye runde med artikkel 19-forhandlingene med EU har startet. Målet med disse forhandlingene er liberalisering av handelen med landbruksvarer mellom EU og Norge. Og liberalisering har det blitt, men kun ensidig til EUs fordel. Mens vår import har økt kraftig står eksporten på stedet hvil. I forrige forhandlingsrunde økte de tollfrie ostekvotene fra 4000 til 7200 tonn, og spørsmålet denne gangen er nok dessverre bare hvor stor økningen blir.

Frihandel tjener ikke norsk matproduksjon. Frihandel er en sterk driver for industrialisering av produksjonen og senking av kvalitetsstandarder for å kutte kostnader. Med frihandel blir det den sterkestes rett som gjelder og motstand mot GMO, og hormoner i kjøttproduksjonen kan bli ofret for markedsadganger. Håpet vårt ligger i bevisste forbrukere som vil protestere om handelsinteressene overstyrer mattryggheten. Det gir håp at det er frykten for sterke forbrukerreaksjoner og redusert konsum som så langt har holdt EU i tømme i forhandlingene med USA.