Fra bomull til melk
Tyrkia satser på melk. Myndighetene garanterer bøndene en melkepris på minimum 3,40 kr. Mehmet Dogan har bygd opp en besetning på 1 000 kyr.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
En sval ettermiddagsbris fra nord kjøler kyrne i det åpne fjøset i Tiri vest i Tyrkia. Det er april men allerede 28 grader i lufta. I melkegraven er fire damer og en mann i ferd med å avslutte dagens andre melking. Vi er på bruket til Mehmet Dogan (60). Mehmet er bygningsentreprenør og millionær, men satset på landbruk og melk for seks år siden. På et 2 000 dekar stort område 11 mil nord for millionbyen Izmir har han bygd opp en av Tyrkias større og mer moderne melkekubesetninger. Eiendommen fikk han kjøpt av slektninger. Her dyrkes lucernehøy, mais, bygg, mandler og oliven. Området er fruktbart med vekst hele året. Det kan faktisk tas tre avlinger årlig av for eksempel poteter, bygg og mais.
Investert 8000 kr pr. ku
Fjøset og ungdyravdeling er bygd åpent på en høyde for å sikre en svalere sommer for kyrne. Prislappen for et fjøs med kapasitet til over 1 000 kyr ble kun vel åtte millioner kroner. Da er fjøset bygd av eget entreprenørfirma til netto kostnad. Samtidig er kapasiteten faktisk større enn 1 000 kyr. En begrensing er melkegraven med 2x 24 parallellstall og melkeanlegg fra DeLaval. Fjøset har bredt kjørbart fôrbrett, skrapeanlegg og ete/hvileareal for kyrne. I tillegg til åpne vegger er det lufting i mønet. Temperatur vinterstid er sjelden under 7-8 grader.
Fra bomull til ku
Dette området i Tyrkia har tradisjonelt hatt stor bomullsproduksjon.
– Bomullsproduksjon er ikke bærekraftig. Den forbruker mye vann og er vanskelig å kombinere med klimaendringer, sier Dogan og forteller at været er mer uforutsigbart nå enn før. På bomullsgårder har myndighetene gitt et tilskudd på ca. 2 700 kr pr. ku hvis du satser på melk i stedet. Det har mange gjort. Melk regnes som mer framtidsretta. Forbruket av det hvite gull øker i Tyrkia. Nylig fikk Izmiromådet innført en ordning med skolemelk.
10 000 liter i avdrått
En gjennomsnittsbesetning i Tyrkia har 4–5 kyr med drøyt tre tonn i avdrått. Men Dogan vet om rundt 20 produsenter som har satser stort og moderne. Området her i vest har dessuten større besetninger enn i øst. Dogan har holsteinkyr, tre melkinger pr. dag og fullfôr. Ei tyrkisk selvgående fullfôrvogn kjører rundt nærmest kontinuerlig. Den blander fôr av mais, lucernehøy, bygg, avfall fra mandler med mere i vogna. Avdråtten på gården er hele 10 000 kg pr. ku. Melka har en proteinprosent på 4,2 og fettprosent på 3,4.
Munn- og klauvsjuke i øst
Å komme inn på gården til Dogan er nærmest som en grensekontroll. Både folk og biler må gjennom en port i et høyt gjerde. Her finnes samtidig smittesluse og desinfisering. Også biler blir vasket eller må stå utenfor.
– Vi er veldig redde for å få inn smitte på gården, forklarer Dogan.
Kanskje ikke så rart for i Tyrkia finnes munn- og klauvsjuke. Fjellområdene er vanskelig å kontrollere, og de får inn sykdommer fra landene i sør og øst. Å forebygge sykdom og å ha god helse er derfor kanskje den fremste utfordringen ved å være melkeprodusent i landbrukslandet Tyrkia. Ellers er kontroll med kostnadene og da særlig fôr og arbeidskraft viktige. Dogan har 50 ansatte med en snittlønn på 8 000 kr måneden. Seks dagers uke er vanlig i Tyrkia. Kostnadene med å produsere en liter melk hos Dogan er på ca. 2,80 kr. I Tyrkia er melk lønnsomt med en melkepris på ca. 3,40 kr. Med tilskudd blir prisen rundt 3,60 kr pr. kg.
Melkeproduksjon i Tyrkia
Mer enn tre millioner gårdsbruk hvorav nesten halvparten har melkeproduksjon. Landets 6,6 millioner mjølkekyr produserer i dag 20 millioner tonn melk. Antall ammekyr er omtrent det samme som antall mjølkekyr. De mest vanlige kuraser er Holstein, Simmentall og Brown Swiss pluss lokale raser. Kombinasjonsraser som gir både mjølk og kjøtt er ønsket av myndighetene. Det eksporteres mjølk til arabiske land. Myndighetene i Tyrkia satser på landbruket og har som mål å øke både produksjon og produktivitet. Målet er at landet skal bli verdens femte største når det gjelder landbruksproduksjon I dag er de på en sjuende plass.