Avsining

Avsining oppstår naturlig når melk i juret ikke tømmes på 18 timer. Presset medfører at de små melkealveolene stopper å produsere melkedråper. Melkealveolene vil minske i størrelse, og hvite blodceller vil strømme til juret og fjerne melkerester. Melkemengden minker og melkens sammensetning forandres. Laktose, fett og proteiner reduseres, mens hvite blodceller, enzymer fra blodet og immunstoffer øker. Dette bidrar til at juret er mer motstandsdyktig mot inntrengende bakterier, og juret gjør seg klar til en ny laktasjon.

Unngå mastitt ved avsining

For å løse et mastittproblem og etablere mastittkontroll må vi lete etter risikofaktorene som er spesielle for det enkelte fjøs. Alt mastittarbeid skal ha to hovedmål; redusere smittepresset og øke kuas motstandskraft. Faktorer som påvirker risikoen for utvikling av mastitt i sintiden;

• Ved opphøring av melking så stopper også utspyling av bakterier som har etablert seg i spenekanalen og inne i juret. Bakteriene får nå en mulighet til å etablere seg og en infeksjon (mastitt) kan utvikle seg

• Trykket inne i juret øker ved avsining. Dette medfører at spenekanalene står mer åpne og er mer mottakelig for inntrengende bakterier

• Mengde bakterier ved spenespissen. Hygiene er viktig, også i sintiden. Sinkyrne bør ha rene og tørre liggeplasser

• Variasjon i størrelsen på spenekanalen. Spenekanalen er den første barrieren som bakteriene må forbi for å lage en betennelse i juret. Etter 10–14 dager danner det seg ofte en keratinplugg som fysisk forhindrer bakterier i å komme inn i kjertelen. Kyr med vid spenekanal, ofte rasktmelkende, bruker lengre tid på å danne en plugg. Noen kyr greier aldri å danne en plugg og disse kyrne har større risiko for å få mastitt ved avsining

• Motstandsmekanismer inne i kjertelen. Bakteriene er avhengig av næring for å formere seg inne i kjertlene. Celler i juret produserer selv et gult tynt sekret i sinperioden. Dette sekretet er ikke god næring for bakteriene og i tillegg inneholder sekretet stoffer som har en reduserende effekt på bakteriene

Det man skal være klar over er at det tar litt tid før disse mekanismene begynner å virke. I denne perioden er kua mer utsatt for å utvikle mastitt.

Lag en avsiningsplan

Det er svært viktig med en avsiningsplan. Husk at en laktasjon begynner ved avsining i forrige laktasjon. Alle kyr som skal produsere melk en laktasjon til skal sjekkes og klareres ved avsining. Fjøsloggen på medlem.tine.no gir god oversikt over hvilke kyr som en skal se nærmere på.

Ta speneprøver av alle kyr med celletall >100 000 før avsining

• Ta speneprøver av alle kyr som har hatt klinisk mastitt i laktasjonen før avsining

• Kyr som får påvist Staphylococcus aureus, Streptococcus dysgalactiae og Streptococcus agalactiae på speneprøvene skal vurderes om de skal behandles sammen med en veterinær. All behandling registreres med kode 310 i helsekortet

• Ta ny speneprøve av sinbehandlede kyr seks dager etter kalving. Kyr som fortsatt har en infeksjon og høyt celletall anbefales utrangert på et økonomisk optimalt tidspunkt for driften

Avsiningsprosedyrer

Avsiningsprosedyrer er avhengig av driftsopplegget i besetningen. Avsiningsstrategien omtalt nedenfor forutsetter at man har et friskt jur. Standard anbefalingen er brå avsining av kyr som produserer mindre enn 15 kg melk pr. dag (se tabell 1). Begynn med redusert kraftformengde ca. sju dager før forventet avsining og slutt tvert med melking ved avsiningstidspunktet. Flytt deretter kyrne over i en egen sinkuavdeling eller nederst på båsrekken. Pass på hygiene, økt trykk i juret vil medføre at spenekanalene er med åpne og at bakterier lettere kan komme inn i juret.

For kyr som produserer mellom 15–25 kg er det viktig å forlenge melkingsintervallet til mer enn 36 timer for å redusere melkeproduksjonen, se tabell 1.

Kyr som produserer over 25 Kg pr dag er vanskeligere å avsine brått. Presset inne i juret kan bli for stort, lekkasje kan oppstå og spenekanalen vil stå åpen. Dermed kan bakterier lettere komme inn og mastitt kan oppstå. En økt fokus på høyere ytelse de siste årene kan gi en del utfordringer i forbindelse med sinlegging.. Dersom man bevist satser på en høyere ytelse kan en interessant strategi derfor være å satse på et lengre kalvingsintervall. Spesielt hos kviger som har en flatere laktasjonskurve enn voksne kyr kan det være en interessant løsning. På disse kyrne anbefaler vi at kraftfor trappes ned mer gradvis, bruk gjerne 7 dager på det.

Fôring ved avsining og i sinperioden

Holdvurdering er viktig å utføre på kyr i laktasjonen. Kyr har lettest for å bygge opp tapte kroppsreserver i sen laktasjon, og ideelt hold på ku ved avsining er 3,0-3,5. I sinperioden skal det kun vedlikeholdfôres og ikke holdjusteres. Kyrne skal verken slankes eller legge på seg. Unntaket er førstekalvskyr som fortsatt skal vokse, men i beskjeden grad. Mot slutten av drektigheten tar livmoren opp mye plass i buken på kua. Dette reduserer kuas fôropptaksevne og grovfôropptaket blir begrenset. Allikevel vil et vanlig godt surfôr i sintida resultere i en overfôring på mellom 30 og 60 prosent, selv uten kraftfôr. Begrens derfor surfôret til ca. 4 kg tørrstoff (TS) surfôr per døgn for å motvirke at omsetningen i vomma stopper helt opp. Gi i tillegg appetittfôring med kutta ubehandla halm eller annet energifattig fôr slik at rasjonen tynnes ut. Dersom du har muligheter til å blande sammen fôrmidlene i en sinkublanding sikrer du at alle dyra får samme fôring. Dette er tvingende nødvendig om ikke alle sinkyrne har tilgang til fôrbrettet samtidig. Bare halmfôring fører til litt for rask nedgang i energitilførselen og kyrne vil begynne å mobilisere for mye energi. Spesielt er det førstekalvskyrne som kan få problemer. For dem som ikke har tilgang på halm er det viktig å gi surfôr med en lav energikonsentrasjon (5,30 MJ/0,75 FEm pr. kg TS).

Proteindekning

Ikke glem proteindekningen i sinkuperioden. Spesielt kviger som skal vokse må ha nødvendig proteintilførsel som byggesteiner i tilveksten. Ved stor halmandel eller surfôr høsta spesielt seint med tanke på sinkufôr, er det som oftest behov for å supplere med et proteinkonsentrat slik at råproteininnholdet i rasjonen ligger over minimum 120 gram pr. kilo tørrstoff.

Vitaminer og mineraler

Det er spesielt viktig at kyrne får tilgang på mineraler og vitaminer i sinkuperioden ettersom de får lite eller ikke noe kraftfôr. Anbefalt mengde er 200 gram av en vitamin/mineralblanding. Kyr i senlaktasjon har et stort behov for vitamin A, D, E og selen. Vitamin A er kjent for å forhindre for tidlig fødte, svake kalver og tilbakeholdt etterbyrd. Sjekk at fôrseddelen din inneholder nok vitamin A. Vitamin E og selen styrker immunforsvaret til kua. For å unngå melkefeber skal kalsiumrasjonen to uker før kalving ikke være for høy. Ved for høy kalsiumrasjon i kraftfôret blokkeres kuas egne mobiliseringsmekanismer for kalsium og kua greier ikke å hente kalsium fra eget beinvev. Kuas egne mekanismer er helt essensielle for å møte kalsiumkravene rett etter kalving. Magnesiumnivået må også være tilfredsstillende, for uten tilstrekkelig magnesium greier ikke kua å mobilisere kalsiumlagrene sine. Det er viktig at man påser at forholdet mellom kalsium, magnesium og fosfor er riktig, og det holder ikke å legge ut en slikkesten å håpe på at kua slikker i seg passe doser. Dette må overvåkes.

Forebygging mot melkefeber

Redusert innhold av kalsium (under 45 gram pr dag) i fôrrasjonen de siste tre ukene før kalving stimulerer økt kalsiumopptak fra skjelettet etter kalving. Dette kan være vanskelig å få til i praksis.

Magnesium er involvert i mobiliseringen av kalsium fra skjelettet. Fôrrasjoner med høyt magnesiumnivå (3,5-4,0 gram pr. kg tørrstoff) er å foretrekke, men også det kan være krevende på grunn av tilskuddenes dårlige smakelighet.

Lav kation-anionbalanse i sintida er den beste forebygging mot melkefeber. Denne differansen (kalium+natrium minus klor+svovel) bør helst komme under 0 de siste tre ukene før kalving. Dette krever vanligvis et grovfôr med lavt kalium­innhold (20 gram pr kg tørrstoff).