Avlsinteressen inn med morsmelka

Far til Barbro, Rolf Braastad, var inseminør i en årrekke og avlsinteressen har blitt videreført.

– Husker da jeg var liten og var med far på fjøsmøte på Norstumoen på Koppang før vi flyttet til Fåvang. Jeg husker bare lysekrona i taket for jeg lå for det meste på ryggen på gulvet og lekte. Men jeg var med på eksteriørdømming av ku og husker jeg vant et slikt dartspill med borrelås i stedet for spisse piler. Jeg har nok fått kuinteressen inn fra mor og far. I fjøset styrte far oksevalget, mens jeg var mest opptatt av morsida.

Interessen for morsida i avlsarbeidet er bevart og både Prestangen og Gopollen kommer fra Oline-kulinja, og mor til Prestangen er mormor til Gopollen.

Fagmiljøet i bygda betyr mye, og Barbro forteller at de har et aktivt produsentlag der de prioriterer å delta mest mulig på fagmøter og aktiviteter. Blant annet arrangeres det fjøsmøte med eksteriørbedømming av ku et par ganger i løpet av vinteren.

Hun er fornøyd med avlsretningen i NRF. Jurene har vært en svakhet på NRF, men der tror hun de endringer som er gjort vil gi framgang og at det bare gjelder å være tålmodig. Endringen med å måle kyr igjen og ikke bare kviger, og omleggingen til færre som utfører målingene, ser hun positivt på.

Gopollen gikk forsiktig ut

Hun forteller at Gopollen, som har fått navn etter setergrenda der setra til gården ligger, startet forsiktig med 19 i avlsverdi etter første gransking. Ved senere granskinger har det gått bare en vei. Gopollen har knivet med Reitan 2 om statuetten, og ingenting var avklart før Hans Storlien i Geno ringte og overbrakte det glade budskap. Bjørn forteller at da Barbro ringte han i fjøset skjønte han med en gang hva som var skjedd.

Etterpå gikk flagget til topps på Prestangen, og det var nok noen naboer som lurte på hva som var årsaken til den flaggheisingen. Som leder i valgkomiteen i Geno var Barbro uansett klar for en Hamartur, men nå ble det tur også på Bjørn og sønnen Ole. Ole er den mest storfeinteresserte av sønnene, mens broren Lars er sauekaren.

Avlen virker

Bevisst avl gjør en forskjell, det er ikke Barbro i tvil om.

– Jeg ser at døtrene etter eliteokser er de som blir igjen på fjøset, og nå tror jeg 70 prosent av kyrne har eliteokse som far, sier Barbro.

Hun kjøper Avlsplan Super og har en gjennomgang av alle kyr og kviger. Men Barbro legger ikke skjul på at hun tar egne valg og innimellom avviker fra planen. Hun liker å bruke litt nordisk rødt og sier dette også er noe hun har arvet etter sin far. Etter å ha hatt jur som besetningsegenskap i mange år har hun gått bort fra det og legger all vekt på å finne okser som matcher kuas egenskaper best mulig. Når Skjelvan for eksempel gir døtre med tynne spener er det en uaktuell okse å bruke på kyr med små spener der maskina nesten ikke henger på.

– Jeg synes det er veldig moro å få til gode gamle kyr, sier Barbro. – Det er en grunn til at noen kyr blir gamle og klarer 5, 6 eller 7 laktasjoner. Gode bein, godt jur og god fruktbarhet og helse er viktig for å få til holdbare kyr.

Spent på hva som skjer med båsfjøsene

Bortsett fra at det er på tide å skifte frontene fungerer båsfjøset bra. Hvis de skal få til løsdrift blir det nødvendig å bygge på. De etterlyser at rådgiverne blir litt mer kreative når det gjelder bygningsmessige løsninger for båsfjøsene. Det er ikke sikkert alle skal ha melkerobot, men det er viktig at det skal være greit å arbeide i fjøset og at dyra har det bra. Verken Bjørn eller Barbro har lyst til å investere 4–5 millioner bare for å tilfredsstille forskriftskravet fra 2024.

– Skal vi investere så mye må vi snart ha arbeid utenom, sier de.

En av tingene som gjør det spennende å drive med husdyr er at det hele tiden er nye utfordringer og muligheter til å bli bedre både faglig og praktisk. Barbro viser til gode analyseverktøy i Kukontrollen som de bruker aktivt for å forbedre drifta.

Dyrevelferd har topp prioritet

Barbro og Bjørn vil at dyrevelferd og dyrehelse skal være rettesnor i driften. Avlen har gått riktig vei når medisinbruken har blitt redusert så mye. Dyrevelferd betyr for dem at det ikke er mye møkk rundt dyra, at klauvhelsa er god, at dyra blir tatt vare på når de er sjuke, at de er oppstallet på en god måte og at det generelt er et godt renhold i fjøset.

Overgangen til GS (genomisk seleksjon) er noe Barbro synes ser veldig spennende ut, og hun ser fram til å kunne GS-teste hunndyr i besetningenføri. Mens en før måtte bruke 40 prosent okser en visste lite om, vil en nå få full varedeklarasjon på alle okser og hele tiden få tilgang til de beste. Med overgangen til GS er Barbro opptatt av at Geno beholder hele populasjonen som avlspopulasjon. Det har mye å si for eierskapet til NRF-kua at alle har muligheter til å levere kalv til Geno.