Over til storfe og øko-drift

Jørn Terje kjøpte garden Holen på Braskereidfoss i 2009. Drifta var da korn og slaktegris. Umiddelbart startet han med å videreutvikle garden som hadde 200 dekar dyrket jord og 350 dekar skog. Garden ble omlagt til økologisk drift, og storfe gjorde sitt inntog på garden i 2011. Valget falt på angusrasen, en rase som er kollet og som vokser godt uten store mengder kraftfôr. Først ble en liten morbesetning plassert et redskapshus med fôringsplass ute, men allerede i 2012 ble redskapshuset ombygd for å romme 35 dyr. God jobbing mot lokal bank og Innovasjon Norge resulterte i at nytt ammekufjøs kunne bygges i 2014. Det var flere hindringer underveis; Jørn Terje var ikke i målgruppa for støtte, han var «for gammel», men i tillegg er han sta så det endte med at Innovasjon støttet prosjektet med 650 000 kroner. Fjøset hadde i kostnadsramme på 3 millioner. Jørn Terje sto selv som byggeleder. Det viste seg at kalkylene sprakk, og det var særlig betongarbeidet med nivåforskjeller som ble dyrere enn forventet. Nå står praktbygget ferdig med de fasiliteter som 2,5 meter bredt kalvegjømme og egen kalvingsavdeling. Jørn Terje er veldig fornøyd, men overskridelsene ble for store. Hans råd er: Kjøp et nøkkelferdig bygg!

Oppfølging i etterkant

Jørn Terje mener at det er nødvendig at Innovasjon Norge, lokal bank, Landbruksrådgivinga og Nortura blir bedre på er å følge opp prosjektene i etterkant. Likviditet i en oppbyggingsperiode er avgjørende. Hvordan går det, er det i henhold til driftsplan, er det nødvendig med refinansiering. Dette er svært sentralt og helt avgjørende. Uforutsette ting kommer på og bonden som står midt oppi det med begge beina har ikke overskudd til å søke hjelp tidsnok.

Noe å lære av Jørn Terje

Jørn Terje forteller at han har mange erfaringer å dele. Først og fremst betydningen av rett fôrkvalitet til rett tid. Drektige kyr og kviger trenger et fôr med stort volum, men med lav energi og moderat med protein. Grønnfôr som høstes to uker etter skyting, når halmen begynner å bli gul, er et umerket fôr til den gruppa. Gjenlegget under bidrar med protein. Derimot får kviger og okser fra avvenning og framover god silo og en snau kilo med Natura Drøv 19. Det vokser de godt på. Nok fôrbrett slik at alle kan ete samtidig er vesentlig for et stort fôropptak.

Konsentrasjon om oppgaver

Konsentrert kalving og konsentrert inseminering fører til at fokus er der det skal være. Alle kalver etter kviger får litt ekstra råmjølk som Jørn Terje får fra en mjølkebonde i nærheten. Den samme bonden høster grovfôret. Det passer ypperlig for Jørn Terje som driver økologisk er klar for slått ti dager etter at mjølkebonden har tatt sitt eget fôr

Fjøset tømmes for dyr på sommeren, det gir muligheter for vask og vedlikehold.

Tidlig kalving

Kalvinga på Holen er fra tidlig i januar – de fleste kalver i løpet av 2–3 måneder. Det betyr at de oksene som ikke kåres og selges som avlsokser er slaktemodne før sommerferien i fjøset. I år er det 45 kalvinger, men målet er 60. Kyrne går med kalven i egen binge, gjerne tre dager og kvigene får gjerne fem. Det er uhyre viktig med bånd mellom ku og kalv. Fra i sommer skal halvparten av dyra kjøres til beite på Rena, der 3 000 dekar skal beites for forsvaret. Der legger besetningen til Jørn Terje beslag på 900 dekar. Resten beiter på ryddet skogsbeite hjemme, der Jørn Terje legger vekt på å ha med frø når han er ute for å se etter dyr. Er det tråkket opp slik at det er svart bakke kaster han i frø … I dag er mesteparten av skogen hogd av til beiter.

Slaktekvalitet kontra spisekvalitet

Jørn Terje mener at dagens klassifiseringssystem ekskluderer Angus. O+ kan være vanskelig å oppnå uten fett. EUROP er et system som fører til at Hereford og Angus sliter med å oppnå tilleggene. Her er det en jobb å ta tak i. Markedet etterspør dyr som fôres med mindre kraftfôr, og da blir det feil å straffe disse rasene. Kanskje tvinger det seg fram at en må jobbe mer med sluttmarkedet og nisjeslakting kan bli en vei å gå, hvis ikke varemottaker tar tak.

Så langt selges mange av oksene som avlsokser og seminandelen i besetningen øker. Heattime er en suksess, og de fleste får en sjanse med semin før en avlsokse tar omløpene. Salg av avlsokser kontra slakt gir 5 000 – 10 000 kroner ekstra, og er et pent bidrag til det totale dekningsbidraget på fjøset.